Vi ser en utvikling av økte spenninger i verden – der den enkelte aktørs interesser synes få større plass enn fellesskapets interesser. Trender i samfunnsutviklingen knyttet til mer fokus på individuelle interesser enn på fellesskapets interesser. Kanskje er det ekstra viktig å ha oppmerksomhet på dette – ettersom vi ser en utvikling der samfunnet ikke lenger vil greie å prioritere «alt». Da blir en ærlig samtale om konsekvensene av dette viktig. Å få satt «forventningsgapet» så høyt på agendaen i høst og vinter som organisasjonen jeg jobber i har gjort, har gjort mange flere oppmerksomme på utfordringene mellom det folk forventer at de kan få og samfunnets mulighet til å levere.
Vi ser hvordan ulike aktører
benytter språk og kanaler på nye måter – der man ikke alltid kan være sikker på
hvilken sannhet som er mest troverdig. Desinformasjon og «ondartet» påvirkning
av demokratiske prosesser florerer. Noen har interesse av å spre både uro og
splittelse. I den organisasjonen jeg jobber i representerer vi et fellesskap –
og er et verktøy og en plattform for fellesskapets interesser. Våre verdier blir
i min oppmerksomhet stadig viktigere: Troverdig, relevant, engasjert og
samlende.
For ikke veldig lenge siden
opplevde jeg behov for å poste på fjesboka en aldri så liten «statement». Noe
jeg ikke ofte gjør. Utgangspunktet var en oppriktig og ektefølt «oppgitthet». Både
av hva jeg så presentert på tv og i media. Men kanskje mest av alt fordi jeg så
mine «venner» på fjesboka omtalte dette på vis jeg opplevde som langt mer enn
bare problematisk. Jeg skrev følgende:
Det er nedslående og trist å se
hvordan USAs president og visepresident opptrer så respektløst overfor en
alliert som kjemper for sitt lands og sitt folks overlevelse. Amerikanske
ledere som vakler så alvorlig i sin støtte til dem som forsvarer friheten. Som
på imperialistisk og bøllete vis utfordrer den internasjonale orden.
Da tenker jeg at vi andre må stå
fast ved å snakke frem ord - og handling derav - som handler om respekt,
ansvarlighet, empati, ærlighet og samarbeid.
Jeg fortsetter å tro på det
gode, håpe på det beste - og bidra med det lille jeg kan.
I dag deltar jeg på et møte. Med
sentrale politikere i landet vårt som deltagere og bidragsytere. De snakker om
uro og sikkerhetsspørsmål. Om beredskap og koordinering. Om mulig
samtidighetsproblematikk som må håndteres.
Ja – jeg tror i en slik situasjon
på mer fellesskap. At vi er mange som vil bidra hvert på vårt sted – og sammen.
Til en annen form. Og jeg tror det gode vil vinne frem. Ikke uten kamp og
motstand, men vi er mange som eier verdier som vil vinne frem til slutt. Min
tro på det gode, og mitt håp om det beste, styrkes av å høre våre tillitsvalgte
i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar