Skotuppene mine!

Jeg har ingen veldig spisse skotupper. Så det er ikke altså ikke det dette skal handle om. Men jeg tenkte det skulle handle litt om å se på skotuppene sine. For jeg er blitt litt opptatt av det i det siste. Å se på skotuppene mine altså - ikke dine.

Joda jeg lærte når jeg var yngre at man ikke bare skulle stå der. Å studere skotuppene sine. Det var forbundet med å være sjenert. Ikke ta sin del av de muligheter man kunne presenteres. Og man ble bedt om å heve hodet. Være stolt og nysgjerrig - ble forstått være en positiv egenskap. Selvsagt sammen med innspill knyttet til å være en lagspiller. Og å utvise omsorg for de rundt. Egoisme og selvopptatthet var en markert negativ sak den gang - som nå.
Men det var altså ikke dette blogginnlegget skulle handle om. Ikke i det hele tatt.

Er man opptatt av skotuppene sine risikerer man gå glipp av litt av hvert. Av det som skjer. Eneste mulighet til å få øye på horisonten, dersom du er opptatt av skotuppene, det er hvis du ligger flatt på ryggen. Men da er sannsynligheten for lite bevegelighet stor. Og noe overblikk er umulig - perspektivene nokså få. Men det var heller ikke dette - at jeg tenkte dette innlegget skulle handle om.

Men jeg er altså blitt opptatt av skotuppene mine i det siste. Med det mener jeg - at av og til: bør man ta en litt nærmere titt på seg selv. Og hvor jeg er på veg. Hvordan man selv bidrar - hvilke skritt man tar og i hvilken retning. For å skape bevegelse. Og hvilken bevegelse man, med de skritt man tar, da skaper. I de fleste lokalsamfunn arbeider mange med stor energi for å skape slik bevegelse. De fleste uten å gjøre stort nummer av det - iallefall for sin egen oppmerksomhets del. Ikke misforstå: jeg tror det meste av utvikling både fortjener og er i behov for oppmerksomhet. Ja faktisk tror jeg det er avgjørende for lokalt engasjement. At saken får oppmerksomhet - for å lykkes. Men det er dog ganske ofte jeg opplever at mennesker mest er opptatt av peke på andre. Og hva disse andre burde gjøre, bidra med, ta ansvar for - eller gi oppmerksomhet til på annet vis. Og sikkert har jeg selv slike tendenser.

Så tror jeg at det handler om at det finnes en rolle til oss alle. Skal noe skje, må noe gjøres. Da er man avhengig av at noen begynner gjøre noe. Det som kan synes lite kan, hvis vi er flere som bidrar, gi gode resultat. Er det kommunen som skal skape utvikling der vi bor? Noen eller alle andre? Joda - de også. Det skal vi ha forventing til. Men det er da jeg er opptatt av av skotuppene mine. Når jeg hører - eller også selv formidler: hvis bare de andre / kommunen / noen.. Så skal jeg forsøke se på skotuppene mine. "Puste på ei stund". Tenke meg om - og orientere meg: hvor står jeg, hvor er jeg på veg, er det noen av mine skritt som kan bety no'?

Det handler å skape verdi. Der verdi er det som skal skapes - må vi ha fokus på det å skape. Er vi flere som skaper, kan vi samskape.

Ble inspirert av ordbruker og krusedullfilosof HC Medlien her om dagen. Og noe av det han formidlet om inspirasjon som var AAA: de tre A'er. Det er mulig å finne inspirasjon i alt og alle. Alltid. Men man må søke inspirasjon. Være åpen for å bli inspirert.

Jeg deler til slutt en hilsen i form av noe Carsten Isachsen skal ha sagt. Slik jeg leser det kan det handle om noe av det samme. Om å skape, om samskaping, om inspirasjon - og om mine skotupper:
"La de gode tingene få en sjanse til å skje..."