Juleblogg?

Joda - jeg har sendt julekort - i år også. Men de blir stadig færre. Ikke fordi jeg har færre å sende til - men fordi jeg ikke sender til like mange. Mine medarbeidere og kollegaer på kontoret har fått en håndskrevet hilsen. Og alle gode ord er de verdt! Men langt flere enn før får julehilsen fra meg. Da fortrinnsvis av det digitale slaget. Fra jobb sender jeg en hilsen til et sted mellom 600 og 700 stykker. Jeg legger ut julehilsener på de nettsider jeg har ansvaret for. Og jeg skal få meddelt meg til mine snart 900 venner på facebook - og selvsagt mine twitterfølgere.

Og dere - som leser mine blogginnlegg - fortjener i høyeste grad en stor julehilsen. Jeg syns det er artig at noen hundre hver måned tar seg bryet.

Hver år lurer jeg likevel på. Hva er det man bør skrive? På disse hilsenene og korta. Og jeg googler. Hvert år. Og forkaster det aller meste. Uansett hvor fine vers jeg finner. Så er det liksom ikke helt meg. Men jeg er ingen poet. Og syns jo hilsener som skrives skal være "meg" - om du skjønner. Så da blir det nokså enkelt. Ja - viss det skal være "meg". For jeg liker å tenke på meg selv som en enkel mann. Hva sier jeg til folk jeg treffer før jul? Jo - "god jul" - er som regel min hilsen. Den skjønner alle. Og jeg tenker at det er lett for at slikt blir noe man "må" si - uten at det ligger så mye i det. Men det er jo samtidig akkurat det jeg ønsker for deg og alle de andre. At dere må få en god jul. Jeg vet at ikke alle har det slik. Desto større er mitt ønske for deg og dine.

Finn Bjelke - bla kjent fra Herreavdelingen - sa 2 desember på twitter: "Skrevet fire julevers til Herreavdelingens Juleverksted. Stryker "poet" fra listen over fremtidige jobber." Jeg deler nok hans nokså avklarte karriæreambisjon. Men dog - han skriver jo likevel julevers. Og jeg er temmelig sikker på at de uttrykker ham - slik de som kjenner ham kjenner han. Syns det var en trøst - og gir meg lyst til å skrive. Om ikke nødvendigvis julevers...

Var innom en blogg her om dagen - på min googling av "julevers". Anette Hansen heter hun. Og hennes karriæreambisjon er å bli sosionom. Og ettersom jeg, blant mange andre ting, også er sosionom - deler jeg også noe med henne, slik jeg følte fellesskap med Finn Bjelke i forrige avsnitt. Nå kjenner jo ikke jeg Anette. Men hennes julevers må kunne sies å være av det sosionomske slaget. Så når jeg nå skal gå mot slutten av min lille juleblogg, velger jeg å dele hennes julevers. Jeg tror det uttykker noe om hvem både hun og jeg er:

Det er ikke pakker og mat som er best,
det er ikke gløggen som varmer mest.
Men det er en ting man ikke kan ta i,
nemlig tanken på dem man er glad i.

For meg er julens egentlige innhold viktig. Hvorfor vi feirer jul. Og mest av alt handler det kanskje om omsorg og kjærlighet. En gudegave og en guds gave. Muligheter skapt - for enkeltmennesker og fellesskap av mennesker. Da blir det også riktig å feire jul. Markere den slik at det som det egentlig handler om blir fokus. Så får de rammer og tradisjoner vi velger for feiringen være slik vi selv velger. Og disse må for min del gjerne inneholde både pakker og gløgg. Men ta et øyeblikk - sett deg godt til rett - lukk øynene - tenk på de du er glad i. Kjenner du varmen som kommer sigende? Det tror jeg kan være det beste tips til øvelse for de som trenger hjelp til å komme i julestemning. Det funka for meg iallefall - og jeg gleder med til jul sammen med mine nærmeste. Skal av og til i løpet av jula lukke øynene, og som sosionomer ofte gjør; bare "kjenne litt på det". Da blir det nok bra.

Ha en riktig god jul!