Jeg sitter her i mitt glasshus...

Jeg kjører bil hver morgen. Til jobb. Og radio er hyggelig selskap. Ofte er det slik at jeg får med meg både Telemarksending og Buskerudsending. Iallefall en del av det som skjer mellom 0700 og 0800. Det passer meg fint - ettersom jeg jobber med regionalt utviklingsarbeid i begge fylker. Men radioen oppdaterer meg jo ikke bare på harde facts. Rett som det er kommer en eller annen mer eller mindre gjennomtenkt tankerekke ut av høytalerne. I form av presentasjon av mennesker som tenker hint og annet om litt av hvert.

Selv syns jeg ofte disse små kåseriene om morgenen er fine. De setter, iallefall av og til, meg på sporet tanker jeg burde tenke selv. Oftere enn det jeg gjør. Som idag for eksempel. Her sitter jeg i mitt glasshus og... - sa damen i radioen. Og akkurat sånn er det jammen. Tror jeg. For noen og enhver. Men ikke alltid tenker vi over at det er det vi gjør. Det er lett å mene - av og til også altfor lett å si. Ting man ikke burde sagt - og kanskje tenkt en gang til gjennom før man mente det. Man burde helt sikker oftere tenkt over hva man skal si før man sier det. Og kanskje ikke like ofte la tanken bli til mens vi sier det.

Dagens kåseri dro opp problemstillinger knyttet til medias makt. Hva setter de oss på sporet av. For de har makt. De påvirker iallefall ofte hva vi snakker om - og hva vi er opptatt av. Setter dagsorden så og si - gjennom de perspektiv og presentasjonsformer de velger. Og det er lett å "kaste seg på"? Idag ble det eksemplifisert gjennom medias fokus på smørkrisa. For hva er en krise - og hvis dette er en krise, hvilket ord skal vi bruke på neste virkelige "krise"? Vårt fokus og våre luksusproblem blir små når tema som Afrikas horn i en bisetning nevnes?

Uansett. Vi går inn i siste helga før julehelga. Så får vi tro at vi i travle juleforbredelser av og til greier å løfte blikket - se hvor godt de fleste av oss har det. Og kanskje forhåpenligvis greie å se noen av de rundt oss som ikke har det så godt som oss. Som til og med opplever julen som utfordrende eller trist. Når jeg sier slikt. Ja - da passer det godt å avslutte som jeg begynte: jeg sitter her i mitt glasshus...