2012 - best ever?

Jeg skrev jo en slags juleblogg. Så får jeg vel følge opp med en nyttårsblogg også da?

Jeg har tilbrakt noen timer av romjula på kontoret idag. Ikke mange. Antagelig - ja helt sikkert - alt for få. Fordi det nye året står for døren. Og blir krevende. Det siste setter jeg jo pris på. Gjør igrunn sitt til at jeg gleder meg til et nytt år. Men det der med blanke ark og sånn. Tja i følge min kalender stemmer ikke det helt. Her er det både ned- og opptegnet en hel masse aktivitet allerede. Og jeg bør..., nei det blir feil. Jeg MÅ bruke litt til til å planlegge iallefall første del av det nye året og dets aktiviteter. Og det lyt skje fort. For her blir det "full fart" inn i nye erfaringer. Men romjulskonklusjonen blir: jeg tror 2012 har stort potensiale med seg. For å lykkes med enda mer - for stadig fler. I allefall er det mitt ønske. Og det skal ikke stå på meg! Jeg skal gjøre mitt for at mine oppdragsgivere skal kunne hente gevinster av sin innsats.

Gammel - det er jeg ikke. Men blir stadig eldre. Tror det er noe som skjer de fleste. Ved hvert årskifte syns jeg kjenne litt mer på det ettersom åra går. Fordi de stadig syns gå fortere. Og det tror jeg har med det å bli eldre å gjøre. Følelsen av at tida stadig går fortere - mener jeg. Jeg syns NiLiv er verdt å høre på. Og når unge Solberg i sangen forteller om "det var den gong" - er det ikke fritt for at jeg kjenner meg litt igjen. Dog har jeg aldri hatt Metallica-jakke med nagler på. Kanskje er jeg noen år eldre enn ham? Han synger om -93. Da var jeg i Lørenskog. Og avtjente min verneplikt - som sivilarbeider. I barneverntjeneste og som utekontakt. Relativt nyutdannet sosionom, og studerte økonomi. Og kjørte drosje i Oslo på kvelder og i helger. Fikk liksom tid til det meste. 1994 kom - og med OL på Lillehammer som mange kanskje husker som det store. Jeg knytter "best ever" til begivenhetene. Det ble sagt - og mange av oss følte det nok slik. Ja noe av stoltheten bærer vi kanskje med oss enda her i landet? 

Det året vi nå straks passerer. Tjue-elleve. Har vært innholdsrikt. Og lærerikt. Et nytt kapittel i livet er passert - og blir straks historie. Minner er skapt, erfaringer gjort, kunnskap er skapt og delt. Vi har alle fått kjenne på sorg, sinne, avmakt og tap i 2011. Men også noen gleder og seire er skapt og erfart. Jeg skrev i en tidligere blogg om fartsdumper og sånn. Og sammenlignet med hva andre har opplevd av sorg og tap i året som er gått, er mine erfaringer bare som slike fartsdumper å regne. Men heldigvis er jeg i stand til å føle. På det som dette året har brakt mange andre. Og eie et ønske at 2012 blir et bedre år for disse.

Så var det smørkrise som fikk mange overskrifter på slutten av året. Norge på sitt beste. Overfloden renner av og til over sine bredder. Tenker jeg. Og har greid meg fint med margarin gjennom julen....

Det er mangt å ønske for fremtiden. Foreløpig er vel bærekraft kun et begrep for de fleste av oss. Litt ukjent sådan. Men vi får tro at året som kommer bringer oss videre. Da avslutter jeg med mitt nyttårsønske. Og snakker vi om framtid - syns jeg vi skal "smøre på" litt ambisjon:

Måtte 2012 vise seg bli et godt år for oss alle! 
Ja - "best ever" - skulle jeg mene. 
La oss sammen skape ny kunnskap, hente nye erfaringer - og dele sorg og glede - når vi nå skal gi innhold til det nye året. 
Godt nytt år!