Samstyring

Jeg liker alle - iallefall nesten - ord som begynner på "sam-". Samarbeid, samskaping, samhandling - og leser meg for tiden opp på "samstyring". Og bruker min eksterne harddisk - her på Jan Erik's Blogg til å lagre noe av det. Joda det finnes ord som begynner med "sam" som ikke er like lett å like. Feks samrøre - som jeg forbinder med noe ikke alltid like fordelaktig. Og det er ikke til å underslå at det kan bli rørete når man skal søke samarbeid, samhandling, samskaping - eller samstyring for den del. Men dog - jeg har aldri ment at samarbeid alltid er løsningen på alt. Men jeg tror på å handle, skape - og tror styring er viktig. Og tror at vi sammen ganske ofte kan få til mer - enn vi kan få til hver for oss.

Samstyring...
Et kanskje nytt begrep for mange - men egentlig ganske utbredt i sin form. Begrepet kan i denne sammenhengen lese som en norsk oversettelse av ordet "governance". Men teori og forståelse av dette sistnevnte er omfattende - og kanskje noe "sprikende". Slik at litteratur og teori knyttet til begrep som samstyring ikke nødvendigvis gir lik eller entydig definisjon av begrepet. I boka "Styring og samstyring - governace på norsk" (Røiseland og Vabo 2012) definerer forfatterne, etter å ha omtalt dette som en form for governance, samstyring slik:  

"den ikke-hierarkiske prosessen hvorved offentlige og private aktører og ressurser koordineres og gis felles retning og mening."

Offentlig styring - samfunnsstyring
Politikere og offentlige institusjoner styrer. Det handler om å påvirke og endre samfunnet på en bevisst og planmessig måte. I praksis gjennom å fatte beslutninger og å gjennomføre disse. Når ulike samfunnsproblemer dukker opp - syns av og til det moderne samfunns instiktive reaksjon være å rope på offentlig styring. Men styring er ikke et rent offentlig anliggende. Det skjer styring i ulike former også knyttet til marked og sivilsamfunn. Markedet styres i mest vanlig forstand som respons på forholdet mellom tilbud og etterspørsel - med tilpasning. Det fremste eksempelet i sivilsamfunnet er vel frivillighet - og arbeid i frivillige organisasjoner. Og det er jo ikke uvanlig at oppgaver løses på tvers av disse samfunnssektorer. Med det følger muligheter - men også en del utfordringer.

Blandingsstyring
Klassisk politisk filosofi anser offentlig styring som et alternativ til styring gjennom marked og sivilsamfunn. En forklaring på at de klassiske sfærer blandes - er stadig flere kompliserte og sammensatte problemer og utfordringer. Det offentliges oppgaver endrer karakter - det samme forventninger til offentliges rolle. Ofte sett i sammenheng eller i kjølvannet av tunge internasjonale trender som globalisering og urbanisering. I et land som Norge er forventingene til offentlig sektor store. Og kanskje kan man si at former for blandingsstyring syns ha fått en mer dominerende plass - og at sammenblandingen etterhvert er så grundig at begreper som offentlig, sivil og marked er mindre viktig. At vi nå ser styring i en form for nettverk. Og da er det kanskje mer relevant å snakke om forståelsen av styrings- og koordineringsmekanismer enn forståelse av blandingsstyring fundert på klassisk politisk filosofi. Slike mekanismer er ikke uvanlig å sette slike navn på: Hierarki - Marked - Nettverk.

Styringsregimer - paradigmeskifter
Litteratur og teori betrakter og analyserer utviklingen i det man kan kalle styringsregimer. Og drøfter paradigmer og paradigmeskifter. Tar man etterkrigstiden betraktes den første tiden - kanskje helt fram til 1980 - være preget av det som kan omtales som "offentlig administrasjon" som styringsregime. "Staten" var enhetlig i sin form - og fokuserte på politikkutforming og iverksetting. På 1970 taller vokste det fram en høyrebølge - som ble starten på et nytt styringsregime som senere har gått under "New Public Management". Ideen var at offentlig sektor ikke representerer noe grunnleggende annet enn privat sektor. At organisering, styring og ledelse er allmenne prosesser - som kan kopieres på tvers. Nå ble det vel slik at NPM for det meste kom til å handle om at det offentlige importerte modeller fra privat sektor. Og vi fikk etterhvert mye fristilling av offentlige etater og offentlig konsernorganisering. Som følge av dette fikk "staten" rolle som regulerende - mer enn definerende. "Reguleringsstaten" vokste frem.

Som en slags reaksjon på den ganske store spesialiseringen og desentraliseringen som NPM førte med seg - og at produksjon av tjenester, og også iverksetting av offentlig politikk, har blitt oppfattet som stadig mer komplekst og fragmentert, har den enkelte organisasjons mulighet til selv å utforme og sette iverk effektive tiltak blitt redusert. Eller for å si det på en annen måte - behov for koordinert innsats og samhandling har økt. Og nye typer styringsprosesser blitt skapt. Og samstyring er et begrep som brukes i dette paradigme.

Noen aspekter ved samstyring: organisasjon, nettverk, partnerskap og regime
Å definere samstyring er kanskje ikke enkelt. Beskrive det kan være omfattende oppgave. Men det finnes aspekter som om vi knytter dem til begrepet, kan bidra til å sette lys på saken.

"Regime" samstyring kan tenkes ha noen aspekt som ligner på "forutsetninger":

• Når vi snakker om "samstyring" - er det for det første noe som omfatter eller involverer aktører med en viss grad av gjensidig avhengighet - de kan bare lykkes i samarbeid. Aktørenes ressurser kan være forskjellige (kunnskap, penger etc) - og samstyring kan betraktes som et spleiselag. 
• Det andre aspektet handler om makt. En slags nødvendig forutsetning er en "makttilpasning". Dvs at beslutninger forutsetningsvis skjer på bakgrunn av diskurs og forhandlinger. Benytter en av aktørene i spleiselaget makt - faller grunnlaget for samstyring bort. 
• Det tredje aspektet - eller kjennetegnet - ved samstyring er knyttet til at det dreier seg om en planlagt og målorientert aktivitet. Altså er ikke tilfelding samarbeid definert inn i begrepet - eller denne styringsformen.

I tillegg kan samstyring ses i lys av ulike former for teori:
En struktur av aktører som driver samstyring vil raskt ligne på en organisasjon. Ikke en formell organisasjon - men forståelse knyttet til organisasjonsteori vil være nyttig perspektiv. Selv om teorien bak samstyring ofte henter begreper fra nettverksteori. Et tredje teoriperspektiv som er relevant er partnerskap. Mellom det som i da kalles "prinsipaler". Dvs noen som har anledning til å forplikte andre. Feks to kommuner som velger samarbeide om konkrete oppgaver.

Ulike teoritradisjoner gir ulike perspektiv ved "samstyring". Og kanskje må derfor også et flerteoretisk perspektiv være mer nyttig å legge til grunn nå man forsøker forstå tema.

Å forstå hva man bedriver
Er antagelig viktig. Jeg er opptatt av fler-perspektiv i tilnærmingsmåte. Jeg tror jeg bedriver offentlig administrasjon, tidsvis som deltager i et byråkrati. Ofte er jeg deltager på arenaer med mange aktører, jobber i og med nettverk - og i partnerskap med noen. Jeg jobber med effektivisering og modernisering av det offentlige - men også på flater rettet mot marked og sivilsamfunn; med samfunnsutvikling som sådan. Jeg jobber i en organisasjon som er et samarbeid mellom flere partnere - i et form for partnerskap. Der nettverk, påvirkning, samhandling, partnerskap er arbeidsformer. Så lenge kommuner har eksistert - har de samarbeidet. Og slikt samarbeid er blitt regulert - og har eskalert. Antagelig deltar jeg da som aktør i det blandingsstyreregime vi lever under - og mye av min innsats kan betraktes som bidrag til samstyring. Tror jeg. Eller kanskje håper jeg det bare?

Det ligger som nevnt innledningsvis mulige problemer i fht mulige konflikter og gjennomføringsevne når man jobber med samstyring. Noen opplever det som trussel mot styringskjedens logikk og derved også demokratiet selv. Dette ble bla omtalt i  makt og demokratiutredningen som man hadde i Norge (1997-2003). Representasjon, ansvarsplassering, inkludering/involvering, spørsmål om åpenhet mv er av og til tema. Røiseland og Vabo (2012) spør i sin bok om hva slags demokratisk referansepunkt samstyring bør og kan måles ut fra. Og at utfordringen kanskje like mye er å bearbeide våre etablerte forestillinger om demokrati i fht samstyring som styringsform? Da spår jeg - at "ting tar tid"... Kanskje et paradigmeskifte til er nødvendig?