Å definere kultur... Eller ikke

Har vært utgangspunkt for stor spalteplass, tilsynelatende allmenn interesse og de skriveføres engasjement denne uken. Vår kulturminister ble utfordret - i Stortinget den 3 desember. Og det fikk igrunn ikke så stor oppmerksomhet før Jon Hustad i en kronikk i Aftenposten 2 januar mente å kunne formulere poeng i denne utfordringen. Kulturministeren svarte - nokså umiddelbart. Svarte godt etter mitt syn. Diskusjonen var løs! 

Avisene, sosiale medier, tv og radio. Jeg leste formuleringer og hørte retorikken. De gode poeng - og de smakløse (men dog av og til så norske) kommentarer og innlegg. Jeg liker diskusjon. Og tror den bringer verden framover. Har igrunn ikke tenkt å gjenta noen av diskusjonene i min blogg. Jeg har dog lest flere gode innlegg. Og i kveld ser jeg avisene flere steder oppsummerer kulturkampen. Jeg vet at dette ikke er den første kulturkamp - og helt sikkert heller ikke den siste. 

For de som lurte. Neida - jeg har overhodet ingen ambisjon om å definere norsk kultur i dette innlegget på bloggen min. Rett og slett fordi jeg mener mye av debatten denne uken egentlig ikke har handlet om kultur. Eller iallefall vært motivert av andre tema enn kultur. Dog handler selvsagt et slikt ståsted om hvordan man forstår kulturbegrep - i de settingene de brukes. Og jeg sa ikke at jeg ikke hadde et ståsted. Jeg har jo selvsagt også mine perspektiv. Og i neste avsnitt er vel noe av dette avslørt:     

Jeg har nemlig tenkt å avsløre hvilke av de skrevne ord denne uke jeg syns var "best sagt". Her var det stor konkurranse. Og kåringen er sikkert ikke "kvalifisert" slik retorikere ville gjort det. Mitt kriterie var "jeg kjente meg igjen i et ståsted" og at jeg trakk på smilebåndet. Dette skapte nemlig Sven Egil Omdal for meg. På Adressa.no den 5 januar fikk vi å lese: 
 "Vi har visst fått en kulturminister som ikke kan definere norsk kultur. Det var da en lettelse, det motsatte ville vært forferdelig." 

Og videre skriver han også:  
"hun (les kulturministeren) svarte Hustad så perfid elegant at ingen sunnmøring er observert i hovedstaden med buksene så ettertrykkelig nede siden Ask Burlefots dager."

For egen del har lørdagen vært litt "slapp". Blitt forkjøla - og sofaen har vært mitt tilholdsted det meste av dagen. Og i løpet av kvelden har TV'en presentert både "Mamma Mia" og Øystein Sunde. Helt sikkert innenfor noens kulturbegrep begge deler - og like sikkert utenfor det "norske" for noen. Etter kveldens twitter- og facebookfeed å dømme ville det norskeste i kveld være å følge "Hver gang vi møtes". Det gjorde jeg altså ikke. Men for meg ble det å høre Øysteins Sundes "Aftenbønn" relevant midt oppi det hele. Så jeg avslutter kvelden med noen sitat fra denne.

Kjære Gud, kom og ta en titt i vår del
av galaksen.
Her trengs så sårt et skippertak, ellers
sitter vi snart i saksen.
Du gjorde unna skapelsen på en ukes
tid,
men nå syns jeg at du har tatt deg
veldig lenge fri.

Det er så lenge siden Junior var her
på befaring,
for å utbedre feil og få spørsmål til
besvaring.
Jeg ber om ny besiktning av vår lille
blå planet,
og fjerne helvete på jord og sikre
kvalitet.

Det snakkes mye om at du og Allah nå
skal slåss,
men hvorfor må den matchen gå her
nede hos oss?
Vi vil så gjerne leve videre i fred, Be'n
heller bli med uttafor og slåss et annet
sted.