Et ansikt har du fått. Men smilet må du sørge for selv

Vi skriver tirsdag. Den aller første - i et helt nytt år. Ja faktisk er det den aller første dagen i det hele tatt dette året. Og vi skal begynne å skrive 2013. Sitter med laptop'en i fanget, og TV'en surrer i bakgrunnen. Ser bilder fra nyttårsfeiring fra alle verdensdeler komme på skjermen. Og jeg ser at det er stor glede. Man feirer et nytt år. Glemt for et øyeblikk ser det ut til å være alt det vanskelige. For det finnes jo vanskelige "greier" i de flestes liv. Og sett her fra "bjerget" - har vel strengt tatt de fleste det litt eller mye vanskeligere enn oss.

Men jeg deltar i feiringen. Jeg feirer at det nye året kommer med nye dager - som jeg tror og håper blir spennende og innholdsrike. Mitt håp er knyttet til nye muligheter. Spesielt for de som sliter. Men igrunn for oss alle. Og noe kan vi alltids bidra med selv. Hvor varmt eller kaldt vi skal ha det i vårt samfunn, starter med oss selv. Om hva og hvem vi bryr oss med og om - og hvordan vi forholder oss til våre omgivelser og de som finnes i våre omgivelser.

Det snakkes en del om forsett ved nyttår. Og på sett og vis har vel jeg også noen slike. Juleferie og nyttårshelg er for meg en nokså "nær" tid. Der litt ettertanke og tanker om fremtid får rom. Og det er alltids et og annet å forbedre. Eller bli bedre på - hvis man vil. Og jeg håper 2013 vil gi læring. Tid til å øve seg på enda litt bedre kobling mellom hode og hjerte. Være til stede - i livet. Dele opplevelser og erfaringer - og lytte til andres slike.

Jeg tror av og til at det er slik at det enkle ofte er det beste.  Om en skal ta nye grep.
Har en kalender på kjøkkenet - som er sitater fra Karsten Isachsen. Den 1. januar står det i den:
"Et ansikt har du fått. Men smilet må du sørge for selv."
Og den treffer vel det jeg tenkte på nå - i dette blogginnlegget - ganske godt. Et smil kan være langt viktigere enn det vi ofte tenker over. Smilet kan være med på å "sette temperatur" - når man beveger seg i sine omgivelser. Og skape varme - der det er kaldt.

Etterhvert som jeg eldes - vil ansiktet mitt også få nye strukturer. Kanskje noen rynker. Og da passer det vel å sitere noe skuespilleren Ethel Barrymore en gang skal ha sagt - og la det stå som et slags forsett:

"Rynker bør antyde at her har sittet et smil."