"Jeg har mange rare tanker. Noen av dem skriver jeg ned. Av og til også her i bloggen min".
Så når jeg tenkte oppsummere bloggåret 2012 - så blir nok ikke det å forsøke fremstille et fullstendig bilde av alt jeg tenkte på i året som gikk. Men jeg tenkte at det kunne være en interessant øvelse likevel. Iallefall for min egen del. Ble et langt blogginnlegg - så en del har jeg nok tenkt på i 2012 også. Trykker du på overskriftene på blogginnleggene som er nevnt - kommer du til det aktuelle innlegget. Hvis du vil.
Nå er det slik at mine tanker finnes å spore mange steder på nett - og også sosiale medier. I jobbsammenheng vil man finne mye av de tema jeg tenker rundt på nettstedet som jeg er ansvarlig for: www.kongsbergregionen.no. Og mye av mitt frivillige engasjement får jeg uttrykke på et annet nettsted jeg er ansvarlig for www.sauland.net. Jeg er administrator for flere Facebooksider - feks www.facebook.com/Kongsbergregionen - og www.facebook.com/Sauland. Og noen vil vel si at jeg er nokså aktiv på egen Facebook vegg også. På twitter finner man mye av meg på www.twitter.com/Kongsbergregion (@Kongsbergregion)- og www.twitter.com/Saulandnet (@Saulandnet). Mest er jeg dog "meg selv" som @Innvaer - www.twitter.com/Innvaer. Jeg administrerer en YouTube konto, har en Flickr konto, er på Linkedin, har en google-konto - og nytt i 2012 er at jeg som "innvaer" har tatt i bruk instragram. Jeg skriver av og til innlegg i "min" Telen / Laagendalsposten - ja og så blogger jeg litt da. På Jan Erik's Blogg www.innvaer.com. Og sikkert litt til. Så skulle man lete etter hva jeg tenkte på i 2012 - så fikk man vel lete mange steder. Da får jeg vel lage et utvalg - og i oppsummeringen velger jeg å se på mine 26 blogginnlegg i året som gikk. For å se hva jeg tenkte på - eller iallefall noen av mine tanker.
Nærings NM - og slikt:
Ja det tenkte jeg på i min blogg den 3 januar. Bakgrunnen er at alle landets regioner måles og rangeres. Det gjør de av flere - men altså hvert år av Telemarksforskning. Lågendalsposten kontaktet meg. Og jeg måtte jo tenke meg om. Og for 2011 gikk det slik for min region:
Kongsbergregionen er altså
- Nr 1 bedriftsregion i landet - "bedriftsattraktivitet".
- Nr 2 i landet hva gjelder næringslivets størrelse
- Nr 8 når det gjelder utdanningsnivå.
- Nr 24 som besøksregion.
- Og har større befolkningsvekst enn på lang tid - jfr bostedsattraktivitet
Dagen i dag er snart i går...
Var overskriften på et innlegg 9 januar. Inspirert av NRK P1 - som jeg får hørt en del på. Poenget mitt denne mandag morgen var enkelt. Jeg skrev: "håper denne dagen ikke alt for fort blir i går. Ikke misforstå. Jeg klager ikke på liten tid. Jeg er tildelt akkurat like mye tid som deg og alle andre - hver dag. Det vi utfordres på er å bruke tiden noenlunde fornuftig." Og videre: "Det beste med jobben min er antagelig at jeg får anedning til å møte, og arbeide sammen med, så mange spennende og flinke folk! Sammen skal vi stadig få til noe nytt, noe annet - og kanskje noe bedre." Ganske så optimistisk tidlig på året - ja og inspirert!
Frivillighet - et slags lim..?
Jeg er svært opptatt av det frivillige - som i våre lokalsamfunn skaper så mye. Denne dagen arrangerte Frivillighet Norge sin toplederkonferanse. Og ettersom jeg er på twitter - kunne jeg få med meg mangt og mye denne dagen ved å følge hashtag #frivilligtopp. Min oppsummering ble slik: "det frivillige leverer kontinuitet, trivsel, demokrati og innovasjon. Mer kultur gir bare kultur - ikke noe annet. Sier forskere. Javel. Men jeg tror det er limet i lokalsamfunnet. Et sted uten aktivitet har gitt opp kampen. Det er ikke mulig å skape bolyst uten. Det er jeg overbevist om. Og det blir dyrt det - tror jeg... "
Leve mens en lever...
De skrev en av mine mange facebokkvenner på sin status denne dagen. Den 26 januar.
Og oppsummeringen min kan leses slik: "For meg handler det "å leve" om en slags følelse. Om å være til stede i eget liv. Og mitt liv handler i stor grad om å omgås og å være sammen med andre. Jeg tror noe av det viktigste ved livet er å dele det med andre. Tror de fleste av oss er laget slik også. Slik er man også best til stede i eget liv. Det å leve handler for meg om å bruke sanser vi er utstyrt med, og bruke litt tid på å opprette og vedlikeholde kobling mellom hode og hjerte. Da blir inntrykkene sterkere - og fester seg bedre. Som erfaring - og som gode opplevelser. Ikke alt vi møter på vår veg er positivt. Men er man åpen - og deler livet med andre - blir også disse opplevelsene bedre å håndtere. Og blir etterhvert erfaring man kan bruke. Til å leve livet."
Kompetanse og kompensering...
Ble overskriften den 28 februar. Jeg hadde akkurat avsluttet en god samtale med en dyktig medarbeider. Og var takknemlig for å bli påminnet. Og kanskje mest rundt de jeg møter viss selvbilde er mye større enn kompetansen. Og det handler om kompensering. Jeg skrev: "Da påminnes jeg selv - på hvor stor hindring dette kan være for egen personlig og faglig utvikling. Jeg settes da kanskje bedre i stand til å reflektere over meg selv og mitt ståsted. Utfordre de rundt meg til å gi tilbakemelding på hvordan selvet mitt oppleves." Og jeg var opptatt av å "prioritere sin energi og sitt engasjement i retning av de med kompetanse. Jeg tror det gir størst mulighet for utvikling. Både personlig utvikling - men også i forhold til de mål man er gitt virke for å realisere."
Alternativet er stillstans. Nei - det alternativet finnes ikke..
Det var blitt 6 mars. Og jeg tenkte skrive om innovasjon i det offentlige. Så ble det kanskje ikke det jeg skrev mest om denne tirsdagen. Når jeg oppsummerte ble det slik:
"Så da har vi altså:
Innovasjon har kompetanse og lyst som ingredienser. Og handler om holdninger og mot.
Skal man ha andre resultat - må vi ha ny kunnskap og evne skape begeistring.
Skal man arbeide med holdninger, bør man begynne med sine egne. Og vi bør oftere støtte oss til hverandre slik at motet kan styrkes. Og endring gis rom."
Livet er som å sykle..
Vi skriver 16 mars - og en av mine facebookvenner oppdaterer sin status med henvisning til noe Albert Einstein ha sagt noe slikt: "Livet er som å sykle. Du må være i farta for å holde balansen."
Det måtte bli et kort blogginnlegg av det. Og jeg skrev at jeg gledet meg til neste sykkeltur når jeg oppsummerte slik: "Å ha noen å sykle sammen med gir større indre motivasjon - kanskje orker man litt mer i den lange bakken og de motvinder man kommer til å møte. Å ha noen å oppleve det man møter rundt neste sving blir bedre. Fordi når flere opplever - blir det flere opplevelser. Som kan deles. Å ha noen å diskutere vegvalg med når man kommer til krysset. Kanskje noen har vært der før? Eller kjenner en bedre veg? Få hjelp av en venn til å lappe dekket når en punkterer. Av noen som ønsker være på tur med meg - eller iallefall at jeg skal fortsette min ferd. For å utforske nye ting dette livet vil gi."
Things change... - på bærekraftig vis får vi tro
For første gang i mitt liv holdt jeg et innledningsforedrag - med min musikk-spilleliste som utgangspunkt. Brukte den på representantskapet for Kongsbergregionen sin konferanse. Og det inspirerte da også til å skrive dette blogginnlegget 21 mai.
"Det handler
om å leve!
Men det
handler også om et liv for de som kommer etter oss".
Var oppspillet. Og oppsummeringen gjorde jeg slik:
"Oppdraget er fortsatt "å bygge landet". Det må vi fortsette med tross vekslende vindforhold
og forutsetninger. Og som det heter:
"Der noen bygger levegger - bygger andre vindmøller..."
Jeg velger å tro på samarbeid. Der det gir smartere, bedre
og mer effektive løsninger. Der viktige enkeltsaker trenger kraft, eller der
felles interesser trenger oppmerksomhet.
Folk trenger folk. Vi trenger folk med
kompetanse. Ulik kompetanse. Flere perspektiv. Som sammen ønsker å bygge
landet. Nye løsninger for samhandling og samarbeid. Ny teknologi. Vilje
og forpliktelse. Da tror jeg på en framtid. Og da tror jeg også på
bærekraft."
X
X
Den 31 mai skrev jeg dette innlegget. Hadde arrangert seminar - og lært et nytt ord. For en som har samarbeid som yrke og interesse - faller fort ord som starter med "sam" lett i munnen. Slik ble det med dette også. "Folk
sammen med andre folk har best utgangspunkt for å
skape og nyskape." Samskaping ble introdusert for meg av Ann-Jorid Pedersen. En av mange foredragsholdere på seminaret. Og mitt blogg innlegg handler også om innovasjonsimpulser, lidenskap og kjærlighet, dramaturgisk tidslinje - og nettverkspolitikk.
X
Frivillighetens pris...
X
Frivillighetens pris...
Ble publisert 12 september. Jeg hadde vært med på å arrangere bygdedag der jeg bor. Og da mitt andre innlegg om frivillighetens betydning dette året! Jeg skrev: "Selv ville jeg bare med dette innlegget formidle at jeg setter umåtelig
stor pris på hver enkelts frivillige innsats. Ikke alle syns så godt -
svært få får frivillighetsprisen. Men uten frivilligheten stopper Norge.
Uten ildsjelene - blir det lite aktivitet."
Tok min oppmerksomhet - og ble et blogginnlegg den 18 september. Egentlig mest i en form for "irritasjon" over alt folk syns være opptatt av å trykke på. Når de er på Facebook. Mitt poeng ble oppsummert slik: "Hvis du vil være privat. Vær privat. Det er du ikke på
facebook. Dette er et nettsamfunn - der deling er hensikt og premiss.
Joda - du kan sette premisser for hva du skal dele - og hvem andre som
skal se det du deler. Såkalte personverninnstillinger osv. Men den beste
regelen er nok dog: det private du ikke vil dele... La være. Men dersom
du syns hensikt og premiss er noe som trigger. Og syns fjesboka er et
artig konsept. Ja del i veg. Kan du stå for det - ta del i debatter.
Lik og ikke-lik. Anbefal - og del. Slik skapes innholdet. Av oss alle. Men - bruk hodet. Er du usikker - la være."
Kom til bygda mi dette året. Eller kanskje skulle jeg si "bygda mi også". For dette er en debatt som raser mange steder. Og nå også der jeg bor. Og ikke vet jeg om det er lurt å delta i disse debattene - men jeg skrev nå et innlegg den 18 september. Det går an å mene mye om slikt - og i disse debattene. Vanskelig er det iallefall. Min viktigste oppsummering er i denne setningen: "Engasjement er bra. Alternativene til lokaldemokratiet ikke aktuelt å belyse nærmere." Fulgt opp av et lite ordtak av ukjent opprinnelse: "Livet er en reise. Hva som venter bak neste sving, vet bare den som går videre..!"
Pappa døde 30 september 2012. Og det kommer nok til å være en av de tingene jeg vil huske best fra året som gikk. Jeg fikk lov å holde en minnetale i begravelsen. På vegne av familien. Og jeg delte den 8 oktober også på bloggen min. Der jeg avslutter med "Savnet
er stort - sorgen er tung og vond. De gode minnene mange. Men takknemligheten
likevel størst." Dette ble uten sidestykke mitt mest leste blogginnlegg så langt.
X
Englene blant oss!
I forbindelse med min fars siste dager. Fikk vi oppleve helsevesenet. Og jeg ble inspirert til å publisere dette innlegget den 10 oktober. Det ble også sendt sammen med takk til ansatte på lokalsykehus og i kommunens omsorgstjeneste. Som fortjener en slik stor takk! Oppsummeringen lyder slik: "Så til dere hvitkledde: Tusen takk! For behandling, omsorg, hjelp og støtte. Vår historien handler om det samme Kjersti formidlet i avisa og på radio i dag. Et helsevesen som fungerte når vi trengte det som mest!"
Stedsinnovasjon og samfunnsentrepenørskap
Ble tema i innlegg 30 oktober. Og er mer enn noe annet egentlig mine notater fra møte med Lars Kobro. Midt i mitt interessefelt - og spennende presentert. På en samling for ildsjeler som jeg var med å arrangere på Kongsberg. "Å skape en god utviklingskultur - er å skape en multiplikator." - sa Kobro.
Sosiale medier og sånt..
Ble til etter møte med Alf Tore Meling. På en av de arenaer jeg er med på å arrangere. Og nok en gang ble bloggen min "ekstern harddisk" - mine notater fra et interessant foredrag. Publisert 30 oktober. På samme måte som forrige innlegg - ble dette til etter å ha samlet twittermeldinger - som en form for stikkord - i "Storify". For dernest bli et blogginnlegg. Hvem vil der nå? Hva skal dere oppnå? Når skal det oppnås? Var viktige stikkord han formidlet.
Om helsebasert verdiskaping og behovsdrevet innovasjon
Innlegget ble publisert 9 november. Etter at jeg hadde deltatt på InnoMed's årlige innovasjonskonferanse. Masse inspirasjon ble samlet i twittermeldinger - via Storify - inn i et blogginnlegg. De nye løsningene finnes i mellomrommene - sa Trude Andresen. Min oppsummering ble omtrent slik: "Jeg er optimist på våre vegne - og da får jeg også grunn til å glede meg. Til fortsettelsen. Til videre utvikling. Nye måter. Nyskaping og verdiskaping. Til morgendagen."
Visste du...? Om høghastighet og tog
Gjennom jobb har jeg vært med på en del arbeid knyttet til muligheter for lyntog i Norge. Eller om du vil - hvilke muligheter lyntog ville kunne gi - for Norge. Siste tiden blitt svært mye besøkt har det også. Innlegget ble publisert 9 november. "Ja jeg tror Norge best kan møte framtiden i stor hastighet. Og helst på skinner. Og håper ikke Jernbaneverkets utredning alene får være premiss for den videre politiske behandlingen." Mener jeg nok fortsatt! Selv om ministeren likevel ser ut til å ha latt dette være premiss...
Ytringsfrihet!
Ble publisert 16 november. Og det etter mye mediaomtalt medaljeutdeling - som ble avlyst. Men også som en kommentar til diskusjoner om anonyme kommentarer på nettsteder/nettaviser. Noe av mitt poeng var: "Men jeg tar meg altså friheten til å iallefall forsøke tenke meg om før jeg ytrer. Og til å velge ikke å måtte mene noe om alt. Og til å forsøke ta hensyn til andres beste og demokratiets øvrige gode verdier. Til å i allefall søke begrense kaoset dersom mine bidrag ville kunne være med å skape slikt. Til å undersøke litt nærmere - før jeg fastslår og konkluderer. Om ikke annet - så har jeg med dette kanskje ytret ambisjon på egne vegne."
Sånn midt i mellom..
29 november var datoen denne overskriften ble satt. Og jeg hevdet et ståsted: "Noen blir tidlig voksne - andre tilsynelatende aldri. Selv ønsker jeg altså være en ung voksen. Så lenge som mulig. Prøver iallefall strekke meg mot det. På vegen videre - inn i nye erfaringer."
Optimismen og optimisten
Litt preget av noen kommentarer knyttet til eget engasjement - og hvordan det arter seg. Og hvordan jeg ordlegger meg. Ble jeg 30 november inspirert til å skrive dette innlegget. Som jeg sa til slutt i innlegget: "Slik får det bli - hvis ingen først stjeler min energi..." For jeg tror det er viktig å hegne om sin energi. Jeg uttrykte også: Så da får det være at noen mener jeg er for glad i å bruke ord - av slaget som kan oppfattes være overdrivelser og virkelighetsfjerne. Jeg vil stå opp de gangene jeg mener det er viktig. Si fra - være uenig - ja til og med både kritisk og skeptisk. Tåle uenighet og tolerere et tap. Til sak - og i debatt. Men sjeldnere det enn å tale optimismens sak. Om framtidstro, endringsvilje, samarbeid. Jeg vil heie på kunnskap og de som vil. Og slik forsøke bidra til å bygge kultur. Kultur for utvikling. Og kanskje av det en ny realisme.
Jeg syns(er) - ergo er jeg
Og antagelig sitter jeg i glasshus når jeg 3 desember publiserer dette. For innlegget er altså en slags kommentar til alle de som synser - for å syns. Og kanskje er det i forståelsen av at man må syns for å være? Min kommentar oppsummeres slik:
"Uansett "er jeg"... - er mitt svar.
Ikke bare mitt svar, men antagelig også mitt ansvar. Så blir det kanskje viktigere det å "være" - noe og for noen - enn det å syns og synse. Og det å syns og synse av og til kanskje viktig for noe og noen - slik at de kan bli det de ønsker å være. Slik ønsker iallefall jeg at det skal være - og håper det er litt av det "jeg er"."
Litt status - om E134
Dette er en veg jeg er svært opptatt av. At må bli bedre. Jeg syns godt om vegvesenets egen måte å beskrive vegen: "E134 er kortaste veg frå Drammen til Haugesund". Og den 3 desember følte jeg for å tenke gjennom status.
Motvilje. Mot og vilje. Eller viljeløs tilfredshet
Er skrevet 7 desember. Og er på den ene siden en slags hyllest til de mange met mot og vilje. Som står på uansett motvilje. Men motvilje er dog ikke det verste - den viljeløse tilfredhet er kanskje et større problem enn vi aner. iallefall for de med mot og vilje. Jeg avslutter innlegget slik: "Min tilfredshet er ikke viljeløs. Men er mer i form av optimisme og takknemlighet. For jeg møter hver dag de med mot og vilje. Og ser flere enn meg nærer motvilje mot likegyldighet. Ser enkeltmennesker og grupper som med kunnskap og engasjement skaper begeistring. Og derigjennom bidrar til andres optimisme og framtidstro."
Om det er størrelsen det kommer an på..
Var et upublisert innlegg jeg fant idag den 30 desember - og som jeg da publiserte. Og det handler ikke om at mangt syns stadig bli større. Tv'en, sykehus, skoler osv.
"Jeg tror imidlertid at ting kan bli større enn hensiktsmessig - og at "riktig størrelse" er viktigere stikkord enn alltid "større". Helseforetak er gitt forutsetninger som krever effektiv drift - stadige innsparinger og endringer. Jeg tror denne drivkraften - eierbehov - fort kan komme til å gå utover fokus på kundebehov. Og er spent på hvordan dette gavner stedene og distriktene. Uansett vil allverdens såkalte objektive saklige og faglige argument - bli møtt med behov og vurdering av subjektiv karakter. Og ikke alltid er det ene mer rett enn det andre."
Juleblogg
Skrev jeg 21 desember. Som en hilsen - om god jul. Men også uttrykk for takknemlighet for året som har gått: "Men jeg ble rikere dette året også. På erfaring, kunnskap, nettverk - og opplevelser."
Godt nytt år ønskes alle!
Ser fram til 2013 - og lurer på hva jeg da vil tenke.
Og hvilke tanker jeg vil skrive ned, av og til også her i bloggen min..
Englene blant oss!
I forbindelse med min fars siste dager. Fikk vi oppleve helsevesenet. Og jeg ble inspirert til å publisere dette innlegget den 10 oktober. Det ble også sendt sammen med takk til ansatte på lokalsykehus og i kommunens omsorgstjeneste. Som fortjener en slik stor takk! Oppsummeringen lyder slik: "Så til dere hvitkledde: Tusen takk! For behandling, omsorg, hjelp og støtte. Vår historien handler om det samme Kjersti formidlet i avisa og på radio i dag. Et helsevesen som fungerte når vi trengte det som mest!"
Stedsinnovasjon og samfunnsentrepenørskap
Ble tema i innlegg 30 oktober. Og er mer enn noe annet egentlig mine notater fra møte med Lars Kobro. Midt i mitt interessefelt - og spennende presentert. På en samling for ildsjeler som jeg var med å arrangere på Kongsberg. "Å skape en god utviklingskultur - er å skape en multiplikator." - sa Kobro.
Sosiale medier og sånt..
Ble til etter møte med Alf Tore Meling. På en av de arenaer jeg er med på å arrangere. Og nok en gang ble bloggen min "ekstern harddisk" - mine notater fra et interessant foredrag. Publisert 30 oktober. På samme måte som forrige innlegg - ble dette til etter å ha samlet twittermeldinger - som en form for stikkord - i "Storify". For dernest bli et blogginnlegg. Hvem vil der nå? Hva skal dere oppnå? Når skal det oppnås? Var viktige stikkord han formidlet.
Om helsebasert verdiskaping og behovsdrevet innovasjon
Innlegget ble publisert 9 november. Etter at jeg hadde deltatt på InnoMed's årlige innovasjonskonferanse. Masse inspirasjon ble samlet i twittermeldinger - via Storify - inn i et blogginnlegg. De nye løsningene finnes i mellomrommene - sa Trude Andresen. Min oppsummering ble omtrent slik: "Jeg er optimist på våre vegne - og da får jeg også grunn til å glede meg. Til fortsettelsen. Til videre utvikling. Nye måter. Nyskaping og verdiskaping. Til morgendagen."
Visste du...? Om høghastighet og tog
Gjennom jobb har jeg vært med på en del arbeid knyttet til muligheter for lyntog i Norge. Eller om du vil - hvilke muligheter lyntog ville kunne gi - for Norge. Siste tiden blitt svært mye besøkt har det også. Innlegget ble publisert 9 november. "Ja jeg tror Norge best kan møte framtiden i stor hastighet. Og helst på skinner. Og håper ikke Jernbaneverkets utredning alene får være premiss for den videre politiske behandlingen." Mener jeg nok fortsatt! Selv om ministeren likevel ser ut til å ha latt dette være premiss...
Ytringsfrihet!
Ble publisert 16 november. Og det etter mye mediaomtalt medaljeutdeling - som ble avlyst. Men også som en kommentar til diskusjoner om anonyme kommentarer på nettsteder/nettaviser. Noe av mitt poeng var: "Men jeg tar meg altså friheten til å iallefall forsøke tenke meg om før jeg ytrer. Og til å velge ikke å måtte mene noe om alt. Og til å forsøke ta hensyn til andres beste og demokratiets øvrige gode verdier. Til å i allefall søke begrense kaoset dersom mine bidrag ville kunne være med å skape slikt. Til å undersøke litt nærmere - før jeg fastslår og konkluderer. Om ikke annet - så har jeg med dette kanskje ytret ambisjon på egne vegne."
Sånn midt i mellom..
29 november var datoen denne overskriften ble satt. Og jeg hevdet et ståsted: "Noen blir tidlig voksne - andre tilsynelatende aldri. Selv ønsker jeg altså være en ung voksen. Så lenge som mulig. Prøver iallefall strekke meg mot det. På vegen videre - inn i nye erfaringer."
Optimismen og optimisten
Litt preget av noen kommentarer knyttet til eget engasjement - og hvordan det arter seg. Og hvordan jeg ordlegger meg. Ble jeg 30 november inspirert til å skrive dette innlegget. Som jeg sa til slutt i innlegget: "Slik får det bli - hvis ingen først stjeler min energi..." For jeg tror det er viktig å hegne om sin energi. Jeg uttrykte også: Så da får det være at noen mener jeg er for glad i å bruke ord - av slaget som kan oppfattes være overdrivelser og virkelighetsfjerne. Jeg vil stå opp de gangene jeg mener det er viktig. Si fra - være uenig - ja til og med både kritisk og skeptisk. Tåle uenighet og tolerere et tap. Til sak - og i debatt. Men sjeldnere det enn å tale optimismens sak. Om framtidstro, endringsvilje, samarbeid. Jeg vil heie på kunnskap og de som vil. Og slik forsøke bidra til å bygge kultur. Kultur for utvikling. Og kanskje av det en ny realisme.
Jeg syns(er) - ergo er jeg
Og antagelig sitter jeg i glasshus når jeg 3 desember publiserer dette. For innlegget er altså en slags kommentar til alle de som synser - for å syns. Og kanskje er det i forståelsen av at man må syns for å være? Min kommentar oppsummeres slik:
"Uansett "er jeg"... - er mitt svar.
Ikke bare mitt svar, men antagelig også mitt ansvar. Så blir det kanskje viktigere det å "være" - noe og for noen - enn det å syns og synse. Og det å syns og synse av og til kanskje viktig for noe og noen - slik at de kan bli det de ønsker å være. Slik ønsker iallefall jeg at det skal være - og håper det er litt av det "jeg er"."
Litt status - om E134
Dette er en veg jeg er svært opptatt av. At må bli bedre. Jeg syns godt om vegvesenets egen måte å beskrive vegen: "E134 er kortaste veg frå Drammen til Haugesund". Og den 3 desember følte jeg for å tenke gjennom status.
Motvilje. Mot og vilje. Eller viljeløs tilfredshet
Er skrevet 7 desember. Og er på den ene siden en slags hyllest til de mange met mot og vilje. Som står på uansett motvilje. Men motvilje er dog ikke det verste - den viljeløse tilfredhet er kanskje et større problem enn vi aner. iallefall for de med mot og vilje. Jeg avslutter innlegget slik: "Min tilfredshet er ikke viljeløs. Men er mer i form av optimisme og takknemlighet. For jeg møter hver dag de med mot og vilje. Og ser flere enn meg nærer motvilje mot likegyldighet. Ser enkeltmennesker og grupper som med kunnskap og engasjement skaper begeistring. Og derigjennom bidrar til andres optimisme og framtidstro."
Om det er størrelsen det kommer an på..
Var et upublisert innlegg jeg fant idag den 30 desember - og som jeg da publiserte. Og det handler ikke om at mangt syns stadig bli større. Tv'en, sykehus, skoler osv.
"Jeg tror imidlertid at ting kan bli større enn hensiktsmessig - og at "riktig størrelse" er viktigere stikkord enn alltid "større". Helseforetak er gitt forutsetninger som krever effektiv drift - stadige innsparinger og endringer. Jeg tror denne drivkraften - eierbehov - fort kan komme til å gå utover fokus på kundebehov. Og er spent på hvordan dette gavner stedene og distriktene. Uansett vil allverdens såkalte objektive saklige og faglige argument - bli møtt med behov og vurdering av subjektiv karakter. Og ikke alltid er det ene mer rett enn det andre."
Juleblogg
Skrev jeg 21 desember. Som en hilsen - om god jul. Men også uttrykk for takknemlighet for året som har gått: "Men jeg ble rikere dette året også. På erfaring, kunnskap, nettverk - og opplevelser."
Godt nytt år ønskes alle!
Ser fram til 2013 - og lurer på hva jeg da vil tenke.
Og hvilke tanker jeg vil skrive ned, av og til også her i bloggen min..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar