Om det er størrelsen det kommer an på...

Ja det spørs vel helt hva vi snakker om - og hvem som vurderer det. Vil jeg anta. Derfor kan du antagelig heller ikke i dette blogginnlegget få definert svar på dette. Men jeg undres over så mangt. Og syns igrunn det er litt fint å ha den evnen. Til å undre seg. Ofte er det en trang til å forstå som ligger til grunn for dette behovet for å undre seg. Tror jeg. Eller bare den tenkende prosess av og til er viktig i seg selv. Like viktig som det å forstå. Uansett undres jeg. Og idag altså på om det er størrelsen det kommer an på. For mye tyder jo nettopp på det. Iallefall er det mangt som stadig syns bli større.

Ta TV'en feks. Jeg har en kjempestor TV. Men det er regnet i volum. Den glassplata der bildene viser er på min store TV ikke stor nok til å imponere noen. Og TV'en min er tung. Slet fælt med å få den på plass. For mange år siden. Mulig det er en av grunnene til at den ikke er byttet ut? Eller er det rett og slett fordi den fortsatt virker ganske godt som gjør at den blir værende? Godt nok iallefall? For jeg kunne saktens tenke meg en nyere TV. Av det flate slaget. De er jo flotte? Og blir stadig større! Og større er antagelig bedre. Ser det ut til. For stadig flere kjøper stadig større?

Jeg har forstått at stort er bra. For å få den gode "opplevelsen". Kanskje er 42'' er minimum. Antagelig størst mulig er å anbefale. Jeg kan ikke mye om TV. Men har forstått at det er forskjellige teknologier der ute. Som har med pris og kvalitet å gjøre. Og kvalitet oppleves nok også forskjellig. Iallefall kjøper folk ulike TV'er fortsatt. Plasma, LCD, LED eller smart TV? Det har med behovet ditt å gjøre. Eller "smaken" om du vil - har jeg latt meg fortelle. Vi foretrekker litt ulikt. Eller iallefall prioriterer ulikt. Jeg trenger nok ikke det største. Det rommet det skal plasseres i er ikke så stort. Jeg syns smart-TV ser utrolig kult ut, men usikker på om TV gis så stor prioritet. Jeg innbiller meg at enhver teknologi er bedre enn den jeg har - men at Plasma og LCD er litt på veg ut? Kanskje en 42'' LED TV av ikke aller dyreste merke er godt nok? For meg?

Men dette gjelder jo ikke bare TV'en. Det meste skal jo bli større.Og jeg omgår det med "lett" hånd i påfølgende eksemplifisering. Det vil du se....

• Helseforetakene ble mye større. Nå skal sykehusene innenfor foretakene bli enda større - ved at de slås sammen / samles... Et sykehus for Asker, Bærum, Lier... - og videre til Kongsberg. 4000 ansatte - under ett tak.Ullevål og Riksen... skal slås sammen for å bøte på de mange problemene man fikk sykehusene i Oslo ble slått sammen...?
• Høgskolene vil bli større. Og fusjonerer - med universitetsambisjoner. For å bli stor nok må man bli universitet - og for å blir universitet må man bli stor....? Blir man universitet vinner man studentene, eller fagfolkene eller forskerne eller hva det nå var. Blir alle universitet så lykkes alle?
• Regionene skal bli større. Kanskje. Iallefall syns noen det ville være fornuftig å bytte ut dagens fylkeskommuner med feks 5 landsdelsregioner. For å styre samferdsel, videregående opplæring, folkehelsearbeid og regional utvikling...Eller var det disse tingene som de større nye kommunene skulle håndtere selv? Staten finner ellers sikkert enda noe "regional stat" å organisere i helt nye og andre geografiske områder?
• Kommunene skal bli færre. Og da altså større. Størrelsen er av noen sagt være minimum 5000. Andre sier nå 10000. Da blir alt mye bedre. Antagelig. Billigere? Økt kvalitet?
• Skolene skal bli færre i kommunene. Og altså større. Det blir bedre? Eller iallefall billigere?
• osv

Svært ofte begrunnes forslag til endringer med "kvalitet". Av typen fagmiljø, spesialister, rekruttering, koordinering, helhetlig og enhetlig.Men forslagene forstås av mange like ofte være begrunnet i effektivitetskrav og økonomi. Og kan oppleves bli til byråkratiske skranker, feil og ventelister. Iallefall i flg mange mediaoppslag. Praksis og mål syns tilpasses de økonomiske intensiver - mer enn kundebehov?
Frykt for bygdedød - eller iallefall tapt "infrastruktur" for vekst - eller identitetstap. Ting jeg tror jeg utfordrer mange grender i landet om dagen. Etterhvert som skoledebattene raser. Og stort sett handler om struktur og større enheter. Og kanskje aller mest kommuneøkonomi.

Kvalitet kan handle om fravær av feil. Kvalitet kan handle om optimaliserte arbeidsprosesser - og kontroll. For å få slikt feilfritt produkt. Kvalitet kan handle om hva brukeren opplever at han får. Helt uavhengig av hva han faktisk får. Fordi i ytterste konsekvens er det du og jeg som måler kvalitet. Om vi er fornøyd har direkte med våre forventninger å gjøre. Vi er "krevende kunder". Rettmessig på mange vis. Vi skal alle kunne ha glede og nytte av det beste velferdstaten kan tilby. Til enhver tid spør du meg. Og i mange tilfeller vil feks den aller beste og mest spesialiserte behandlingen måtte gis på et sentralsykehus. Og den beste og høyeste utdanningen antagelig gis på noen av utdanningsinstitusjonene våre. Fordi vi er ikke så mange i dette landet. Og det aller beste må vi samle. For at det skal bli så godt som vi forventer. Og da kan vi antagelig ikke forvente det samme overalt - dvs nær meg. Kanskje? Eller finnes det annen mulighet for "arbeidsdeling"?

Stadig flere av oss ser ut til å bli byfolk. Sentraliseringen er sterk. Og det påvirker diskusjonen i stor grad. Man må bygge der folk bor - sies det i Buskerud med henvisning til diskusjon om sykehustomt. Så handler det kanskje egentlig om lokalisering likevel - denne kvaliteten. Og får meg til å undre om vi er mange nok pasienter i dette landet. Til å lage store nok sykehus. For veldig store må de visst bli. Slik at noen med mandat til å definere kvaliteten i dette landet - på våre vegne - kan oppnå levere slik kvalitet. Hvis det har med størrelse å gjøre da. Vil det å bygge slike svære sykehus være å møte behovene endringer i bosettingsmønsteret gir? Eller ytterligere forsterke flyttestrøm - og igjen ytterligere sentraliseringsbehov? Vil det gi bedre muligheter for å ivareta lokale behov for helsestell - eller vil det ble enda vanskeligere å rekruttere godt mannskap lokalt?

Hva er riktig - hva er best - hva er godt nok. Nå? Imorgen?
Jeg tror at vi blir nødt til å vurdere nye måter. Og at i noen tilfeller det betyr at noe må bli større. Jeg tror vi går den vegen uansett eventuelle protester. Og jeg mener at effektivitet og økonomi - både hva gjelder fag og penger - er et intensiv som er kommet for å bli. Og ofte også legitimt sådan. Men det kunne kanskje med fordel kommuniseres som noe annet enn kvalitet. Flyttestrømmen er nok vanskelig å stagge. Våre forventninger øker stadig. Midt opp i dette skal man finne løsninger av høy kvalitet. Godt helsestell, gode utdanningstilbud, gode velferdstjenester. Følelse av trygghet til alle. Uansett hvor man bor eller hva man gjør. Og i tillegg skape grunnlag for ny vekst eller videre vekst. I hele landet - eller i det minste større deler av dette landet.

Dilemmaene blir mange - og om at det alltid kommer an på størrelsen er jeg nokså sikker på at ikke er sant.
Men at det i en del tilfeller betyr noe - det er jeg like sikker på.
Jeg tror imidlertid at ting kan bli større enn hensiktsmessig - og at "riktig størrelse" er viktigere stikkord enn alltid "større". Helseforetak er gitt forutsetninger som krever effektiv drift - stadige innsparinger og endringer. Jeg tror denne drivkraften - eierbehov - fort kan komme til å gå utover fokus på kundebehov. Og er spent på hvordan dette gavner stedene og distriktene. Uansett vil allverdens såkalte objektive saklige og faglige argument - bli møtt med behov og vurdering av subjektiv karakter. Og ikke alltid er det ene mer rett enn det andre. Vil jeg mene.