Juleblogg!

Snart helg. Vi skriver fredag 21 desember - og foran oss ligger helga. Tett etterfulgt av ny helg. Men ikke hvilken som helst helg. Nei nå er det tid for julehelg. Juleferiring - julehøgtid - julegodter - julekos - julestemning - julegaver. For mange av oss. Og jeg gleder meg til jul. Om ikke juleforventningene er de samme som for 3 - 4 tiår siden, så gleder jeg meg. Mine forventninger nå er knyttet til litt lavere turtall. Følelse av nærhet og varme. Tid til kos og ettertanke. I januar i år skrev jeg et blogginnlegg om å leve mens en lever - som du kan kikke på her om du vil. Men noe av budskapet var formulert slik: For meg handler det "å leve" om en slags følelse. Om å være til stede i eget liv. Og mitt liv handler i stor grad om å omgås og å være sammen med andre. Jeg tror noe av det viktigste ved livet er å dele det med andre. Tror de fleste av oss er laget slik også. Slik er man også best til stede i eget liv. Det å leve handler for meg om å bruke sanser vi er utstyrt med, og bruke litt tid på å opprette og vedlikeholde kobling mellom hode og hjerte. Kanskje handler denne julen litt om å bruke litt tid til det. Denne koblingen mellom hode og hjerte. I mars skrev jeg et innlegg som antydet at livet kunne sammenlignes med det å sykle - du finner det her. Livet bringer så mangt - som jeg skrev: Vind og vær føles. Medvind eller motvind påvirker både fart og fremdrift. Nedover, bortover, oppover - rundt en sving, valg å gjøre i et vegkryss. Å sørge for å "kjenne litt på" hva livets sykkeltur har brakt så langt - er kanskje en del av det å vedlikeholde den nevnte koblingen. Mellom hode og hjerte. Tror jeg.

Jeg skrev en juleblogg i fjor også - du finner den her. Og jeg tror rett og slett jeg gjentar noe av det jeg da skrev. Fordi det fremstår for meg som fortsatt gyldig:

Det er ikke pakker og mat som er best,
det er ikke gløggen som varmer mest.
Men det er en ting man ikke kan ta i,
nemlig tanken på dem man er glad i.

For meg er julens egentlige innhold viktig. Hvorfor vi feirer jul. Og mest av alt handler det kanskje om omsorg og kjærlighet. En gudegave og en guds gave. Muligheter skapt - for enkeltmennesker og fellesskap av mennesker. Da blir det også riktig å feire jul. Markere den slik at det som det egentlig handler om blir fokus.

Vi går inn i siste helga før julehelga. Så får vi tro at vi i travle juleforbredelser av og til greier å løfte blikket - se hvor godt de fleste av oss har det. Og kanskje forhåpenligvis greie å se noen av de rundt oss som ikke har det så godt som oss. Som til og med opplever julen som utfordrende eller trist. Når jeg sier slikt. Ja - da passer det godt å avslutte som jeg begynte: jeg sitter her i mitt glasshus...  Det skrev jeg i et blogginnlegg i desember 2011 - som du kan lese her.
Jeg kalte det innlegget "Jeg sitter her i mitt glasshus". For ikke er jeg flink nok. Til å se de andre. Som ikke har det like bra som meg. Men jeg skal iallefall bære med meg bevissthet rundt at jeg er blant de heldige - og at ikke alle har trukket det loddet...

Året som gikk har vært fullt av opplevelser og inntrykk Gleder og sorger. Det har vært preget av mye jobb - og en relativt aktiv fritid. (et blogginnlegg om frivillighet skrev jeg i september i år - som du kan lese her). For meg vil likevel en oppsummering av 2012 måtte preges av at pappa gikk bort. Jeg kjenner klumpen i brystet komme mens jeg skriver. For jeg savner pappa. Veldig. Jeg var så heldig å få si noen ord i pappas begravelse - det kan du lese her. Og det blir en anderledes jul uten pappa. Men jeg skal ta med meg takknemligheten jeg uttrykte også inn i julen: Vi tar med oss det du lærte oss - og ditt eksempel. Du vil alltid være med oss i våre hjerter. Som en juvel. Savnet er stort - sorgen er tung og vond. De gode minnene mange. Men takknemligheten likevel størst.   

Så ble kanskje da likevel ikke 2012 "best ever" - slik jeg skrev i min lille nyttårsblogg i fjor. Men jeg ble rikere dette året også. På erfaring, kunnskap, nettverk - og opplevelser.

Tidligere i desember skrev jeg et blogginnlegg om tilfredsheten og mot og motvilje - du finner det her. Og tenker avslutte årets juleblogg med noen setninger derfra. Som gir meg optimisme og fremtidstro i møte med fortsettelsen:
Min tilfredshet er ikke viljeløs. Men er mer i form av optimisme og takknemlighet. For jeg møter hver dag de med mot og vilje. Og ser flere enn meg nærer motvilje mot likegyldighet. Ser enkeltmennesker og grupper som med kunnskap og engasjement skaper begeistring. Og derigjennom bidrar til andres optimisme og framtidstro.

Ha en riktig god jul!