Motvilje. Mot og vilje. Eller viljeløs tilfredshet...

En bedrøvelig overskrift for et blogginnlegg? Men jeg tenker høyt i dette rommet - og det var nå mitt utgangspunkt denne første fredag i advent. Og kanskje venter det en annen konklusjon i slutten av innlegget enn det overskriften skulle tilsi?

Motvilje er mulig å forstå iallefall på to måter:
- i form av substantiv - en negativ holdning overfor noe(n), ulyst
Og handler da feks om motvilje mot forandring
- i form av adjektiv - uten lyst, motstrebende
Og handler da feks om lite lyst til å delta

I begge former å forstå være noe som strider mot egen vilje.

Mitt poeng er at ofte syns motvilje være et antonym til "mot og vilje" - som ordet er sammensatt av.
Ofte tilsynelatende mer utbredt enn nevne antonym. Og jeg har tenkt at det ofte er motvilje som er problemet - når vi egentlig trenger pågangsmot og begeistring. For å skape oppdrift og framdrift. Jeg har mange ganger tenkt at motvilje er skapt i mangel på kunnskap. Og det tror jeg forsåvidt enda er tilfelle. Men vi har mye kunnskap. Den deles også stadig oftere - på stadig flere flater.

Men idag har jeg skiftet mening. Motvilje er ikke det verste. Nix. Viljeløs tilfredshet er mye værre. Og det er det som er mest utbredt. Dersom man forutsetter at motvilje fortsatt er den eksisterende holdning etter en diskusjon der kunnskap er delt eller skapt. Så er motvilje mer et uttrykk for ueninghet. Og det er igrunn greit. Med uenighet. Det krever ofte være stort innslag av mot - om man velger være uenig. Men viljeløshet skapt i tilfredshetens åker er lite meningsfull. Som grunnlag for noe som helst.

Var på et frokostmøte i en herværende næringsforening for et par uker siden. Og skrev på min FB vegg:
""står det mellom tilfredshet og vågemot - velger jeg vågemot". Enten jeg er for eller mot - og iallefall dersom mitt engasjement kan være et bidrag - vil jeg stå for det. Og være tilfreds fordi vi stort sett har det bra - nettopp fordi det i vårt land er lov. Å vise vågemot, være uenig eller enig - og være engasjert. Og mangler jeg mot og blir motløs - som jeg av og til gjør.. Så skal jeg iallefall være takknemlig for andres mot. Andre engasjement. Enten jeg er for eller mot. Fordi det skaper bevegelse. Og alt levende er i bevegelse. Alternativet er død. Tanken på det skaper en stor motvilje i meg. For viljeløs tilfredshet kan regnes som likegyldighetens synonym - og må kunne forstås som engasjementets antonym og begeistringens fiende. Som det krever mot og vilje å møte - og overvinne.

Min tilfredshet er ikke viljeløs. Men er mer i form av optimisme og takknemlighet. For jeg møter hver dag de med mot og vilje. Og ser flere enn meg nærer motvilje mot likegyldighet. Ser enkeltmennesker og grupper som med kunnskap og engasjement skaper begeistring. Og derigjennom bidrar til andres optimisme og framtidstro.

God helg!