Var Jesus egentlig en sosialmedisiner?

Det har ikke jeg tenkt å mene noe om. 

Men jeg er som mange andre for tiden opptatt av den uro vi syns se prege verden. Iallefall gjennom de mange og sterke inntrykk medier skjenker oss overveldende mye av. 

Også i de sammenhenger jeg virker sånn jobbmessig - opptar dette oss. Min sjef skrev i denne ukens lederblogg (som jeg var så heldig å få medvirke til) blant annet: "Det demokratiske verdigrunnlaget er under press. Det er urolige bølger i både norsk og internasjonal økonomi." Han viste også til: "Ursula von der Leyen uttalte nylig: “Vi må forberede oss på krig, for å unngå krig”. Og han snakket i sitt innlegg om konsekvensen av langtidsprogrammets investeringer for Forsvaret - som vil endre mange lokalsamfunn varig. Videre: "Dette skjer parallelt med diskusjonen om forventningsgapet, manglende arbeidskraft, det teknologiske skiftet og økt digital sårbarhet, krevende økonomi, statlig styringstrykk og omstilling i kommuner og fylkeskommuner." 

Men sjefen min pekte også på at i organisasjonen vi jobber, representerer vi et fellesskap – og er en organisasjon og en plattform for fellesskapets interesser. At det blir stadig viktigere å heise våre verdier: Troverdig, relevant, engasjert og samlende. Vi skal fortsatt med rette hevde at vi får til mer sammen enn hver for oss. Jeg legger til for egen regning: Det handler om at vi bryr oss - om hverandre - disse verdiene.    

Det har blitt fredag - og det er en sånn fredag der det er mye tankespinn som pågår i mitt (etter eget utsagn) relativt unge hode. Jeg fikk en plutselig lyst til å dele noe Per Fugelli tenkte og skrev om - i 2011. Hans overskrift var "Politisk kjærlighet". Og han skrev det da han mente å ha oppdaget at Jesus nok egentlig var en sosialmedisiner..

"Nestekjærlighet er den største kapital et land kan ha", skrev Per - og han fortsatte:

"All ondskap oppstår av mangel på kjærlighet, sier Tolstoj. Det gode samfunn oppstår av nestekjærlighet. Kjærlighet er smittsomt. Når kjærlighet blir en epidemi, nærmer vi oss rettferdighet. Nestekjærlighet er velferdssamfunnet grunnmur."

Det var altså Per som tok opp dette med Jesus. Og hvorfor Per mente å kunne påstå at Jesus var en sosialmedisiner? Jo - sa Per: "Fordi han sa: størst av alt er kjærligheten." Og jeg er enig med Jesus - og da kanskje også Per: Størst av alt er kjærligheten. Og nestekjærlighet er både velferdssamfunnets og demokratiets grunnmur. Derav altså en avgjørende premiss for politikk, hvis politikk skal ha relevans for den enkelte av oss.

Det finnes nesten ikke vakrere ting enn demokrati - som evner samle et godt flertall mot noe som gir retning for utvikling. Der man samtidig evner å involvere og ivareta mindretallet i prosessen og oppfølgingen. Eller når man evner søke og skape forlik og kompromiss - som for fellesskapet av innbyggere gir framtidshåp og oppslutning. Vårt utgangspunkt er i verdier som frihet for alle til å være som dem er, mene det de vil - organisasjonsfrihet og ytringsfrihet. Verdier som kan forstås være grunnleggende i et fritt demokrati. Store nok rom - høyde under taket - er viktig for at demokratisk diskurs og politiske diskusjoner skal kunne skje. Som feilbarlige enkeltindivid er vi avhengig av meningsbrytninger – enten vi er på jakt etter «sannhet» eller kompromiss. Fri meningsdannelse - informert stemmeavgivelse og mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten; er en forutsetning for demokrati. Kong Harald sa om demokratiets og politikkens grunnmur og premiss - i sin nyttårstale: “Vi må møtes, vi må snakke sammen, ikke med mål om å bli enige, men om å forstå og respektere hverandre … Det er det vi bygger dette landet på». Men rammen/premissene for at demokrati skal kunne fungere så vakkert - er altså nestekjærlighet. Det kan kreves mye av oss for å ta vare på demokratiet. Tyranni kan fort bli alternativet. Vi ser karaktertrekkene, folkeforførelsen, løgner og systematiske forsøk på ødeleggelse av grunnleggende demokratiske og folkerettslige verdier og prinsipper - flere steder i vår verden. Nå også blant det vi betrakter som venner og allierte. Flere marsjerer dessverre i samme autoritære takt. Fryktbasert taushet gir maktmisbruk spillerom. Vi må sammen eie mot - i møte med det mørke. Kanskje slik Astrid Lindgren sa det: "Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort." I mitt hode er det slik at kjærligheten er sterkest. Den kan overvinne alt. Og jeg drømmer om en epidemi (jfr ovenfor): Kjærlighet er smittsomt. Når kjærlighet blir en epidemi, nærmer vi oss rettferdighet. 

Det er ikke ofte det har skjedd i min lille "hemmelige" blogg - men her blir det altså helt passende å avslutte dette lille tankespinnet med et bibelsitat.

Jeg lar det bli stående som min egen kommentar til samfunnsbildet - og til de bøller med for stor makt som får styre over for mye. De har etter mitt skjønn ikke skjønt det viktigste: At politikk handler om kjærlighet for sine neste. Det arter seg ofte som respekt, ansvarlighet, empati, ærlighet og samarbeid. Jeg ønsker alle en god helg!

"Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten."

*Sitat fra Per Fugelli er hentet fra Aftenbladet 21. november 2011