Det er alvor nå...

 ...er overskriften på budskapet til organisasjonen jeg er så heldig å arbeide i. Og det er uttrykt på vegne av hele fellesskapet av kommuner og fylkeskommuner. En ærlig og direkte bekymring råder over situasjonen i norske kommuner og om forståelsen for hva som nå skjer har nådd landets nasjonale politikere:

"Kommunene er ryggraden i det norske velferdssamfunnet. For at kommunene skal kunne ivareta samfunnsoppdraget, må Stortinget nå øke bevilgningene ytterligere enn det som er varslet og styrke det lokale handlingsrommet. Hvis ikke, må landets nasjonale politikere ærlig formidle til innbyggerne hva som er konsekvensene av Stortingets budsjett." Du kan lese mer her.

"Her kommer de magre årene" skriver DN på lederplass. På lederplass i Dagens Perspektiv ble det skrevet: "En alternativ overskrift kunne vært: «Nå må dere våkne»". Jeg kunne nevnt mange oppslag. I stedenfor å gjøre det syns jeg det er litt artig å sitere fra regjeringen selv - slik skriver de:

«Trenden vi har sett med økt statlig detaljstyring er ikke løsningen på kommunenes utfordringer med å løse sine oppgaver. Tvert imot er det nødvendig med redusert statlig detaljstyring, mer fleksibilitet og lokalt handlingsrom for å imøtekomme utfordringene framover med strammere økonomiske rammer, strammere arbeidsmarked og andre krevende utfordringer. I tillegg bør kommunenes ulike forutsetninger og konsekvenser for kompetanse og kapasitet ved utforming av statlig politikk vektlegges enda sterkere når staten vurderer bruk av ulike styringsvirkemidler overfor kommunene. Ved nye oppgaver eller krav til kommunene bør staten vurdere særskilt hvilke konsekvenser det vil ha for personellkapasiteten i kommunene».

Som Jan P. Syse en gang sa det: "Vi politikere er ofte mot summen av alt vi er for."

Men det var egentlig ikke dette som motiverte meg til dagens lille blogginnlegg. Nei - det var noen sitat jeg så på LinkedIn fra noe som ble sagt på arrangementet i går kalt "en scene for radikal innovasjon". Sitater som jeg ikke gjengir her. Utgangspunktet er at det er etablert kunnskap som forteller oss at for å opprettholde et velferdssamfunn med de kvaliteter vi vil ha, vil kreve betydelig evne og vilje til omstilling i årene framover.

Alternativet er altså et helt annet velferdssamfunn. Kanskje også endrede lokalsamfunn. Jeg undrer meg av og til - og lurer jo som mange andre på hva fremtiden vil bringe. Vi står i en rekke av utfordringer, og jeg tror det stadig vil komme nye "måter". Men jeg tror vi skal forberede oss på at vi også må endre forventningene våre. Både til hva - men også til hvordan. Det er ikke en bærekraftig ide å se for seg at ting forblir som de er.

Kanskje skulle man kunne ha tillit til at det bare er noen magre år vi går inn i. Jeg tror mer at det er vesentlig omstilling som må til. Og omstillingstakten må økes. 

Tar vi utgangspunkt i kommunesektoren - så er det vel det man i stor grad har drevet med de siste ti-årene jeg har vært en del av dette - altså omstilling. Men oppgaver, ansvar og gode politiske intensjoner stadig omsatt i krav har blitt omfattende. Det er stort preg av sektoriserte interesser som ligger til grunn. Detaljstyringen råder som uttrykt for ulike slike sektoriserte politiske ambisjoner. Ambisjoner man kan tenke positivt om hver for seg. Men som blir vanskelig å håndtere i en helhet. Og de bidrar iallefall ikke til å dempe forventinger. Tvert imot.  

Jeg fikk med meg at fylkeskommunedirektøren i Buskerud etter det tidligere nevnte arrangementet valgte å sitere Sam Eydes ord: «Hvor det er vilje, er det vei». Jeg tror vi må ville. Og vil vi er det fantastisk hva vi finner av veier. Det viste iallefall Eide oss. Jeg mener det fortsatt er grunn til å leve i tro på at vi her på berget skal kunne leve gode liv i gode lokalsamfunn. Der vi er får vi bidra. Med det vi kan. Så bygger vi sammen - jeg tror vi både har evne, og kan utvikle ny evne. Det kan iallefall ikke stå på meg og min vilje. Forventninger skal vi ha. Forventninger er i mange sammenhenger en god ting. Det skaper "drive" og nytt. Men vår tilfredshet måles også i forhold til forventninger. Kanskje er det slik at vi må forberede oss på justerte forventninger - for fortsatt være tilfredse. Jeg tror på folk - og jeg tror på fellesskap og kommune! (Ordet kommune er lånt fra fransk commun, som igjen er dannet av det latinske communis, som betyr fellesskap). 

Med bilde fra en liten luftetur midt på dagen idag - hilser jeg god helg!