Jan Erik's blogg: "Mellommenneskelige sjanser"

Jeg er i den heldige situasjon - at jeg stadig får treffe flinke og engasjerte folk! Faktisk skjer det daglig. Og da er det viktig - for meg - å være til stede i disse situasjonene. Få med meg øyeblikkene - og evne reflektere rundt det jeg får ta del i. Det er ikke alltid det som skaper refleksjon hos meg er noe "nytt". Like ofte er det perspektiv og situasjon - like mye som tema - som skaper verdi. Rett som det er opplever jeg at det kan skape dytt. Til egenrefleksjon om egen selvbevissthet og adferd. Men også til inspirasjon! Krusedullfilosofen (som han kalte seg) H.C. Medlien minnet en gang om å huske på de tre A'er: Det er mulig å oppleve inspirasjon i alt og alle - alltid. Men vi må la det skje!

April i Sauland - sett fra Skogsfjell. Fjella der borte er Himingen, Slettefjell og Heksfjell

Så ble jeg kanskje altså inspirert.. Situasjonen var en ledersamling. Anette Høy Dye het hun som innledet og utfordret ledelsen. Tema handlet i stort om ledelse i vår hybride hverdag. Det som ble sagt var ikke nytt. Men det ble formidlet godt! Vi hørte om oppgaveorientering, relasjonsorientering og endringsorientering. I dette en rekke dilemma ledere må håndtere. Om behov for økt fokus på selvivaretagelse og hverandre-ivaretagelse. Å være åpen for ny læring - og evne til tilpasning til ny situasjon - ble drøftet. Det ble påpekt viktigheten av fokus på å bygge organisasjonskultur. Og å sørge for å være inkluderende. Søke balanse i det nye "hybride"; uten å miste nysgjerrighet for nye arbeidsmåter. Mye av tiden ble viet dette med psykologisk trygghet.

"People will forget what you said

People will forget what you did

But people will never forget how you made them feel"..

Det er Maya Angelou (forfatter, skuespiller, aktivist, 1928-2014) som skal ha sagt dette. Jeg kjenner ikke mye til henne og hennes liv. Men for meg understreker et slikt utsagn noe sentralt - som jeg ønsker å huske i min hverdag. Vi er så opptatt av å si. Opptatt av å gjøre. Det er fort gjort å miste fokus på at det som fester seg er hvordan vi med våre liv får andre til å føle (seg).

"En opplevelse blant gruppas medlemmer om at det er trygt å ta mellommenneskelige sjanser"

Det er Amy Edmondson (professor ved Harvard Buisness School) det vises til. Hun har forsket på psykologisk trygghet i grupper. Psykologisk trygghet handler ikke om å være snill, eller å ha det koselig på jobb. Det handler om at det er rom for å si ifra, stille spørsmål, komme med forslag, bryte med normen, spørre om hjelp eller innrømme feil. Og det handler om troen på at det kan man gjøre uten at det verken får formelle eller uformelle konsekvenser.

Jeg er av de som tror det ligger mye verdi i menneskemøter. Ulike folk, ulik kompetanse og erfaring, ulike liv - i disse møtene ligger det muligheter for at noe kan skapes av verdi. Verdi knyttet til de problemstillinger og situasjoner man står i - og som vi skal møte. Men også mulighet for personlig vekst og utvikling. Man kan faktisk lære mest om seg selv i møter med andre. Om man lar slike møter berøre seg - og er åpen for refleksjon og inspirasjon. Menneskemøter er blant de ting som vi tar med oss - og som former oss. Min far møtte veldig mange. Og jeg husker jeg sa om ham - i minnetalen - at jeg tror han hadde fått noe av sin form og sin klokskap fra dette. Alle menneskemøtene; som han hadde latt prege seg. Tatt med seg lærdom fra. Er det en ting ved pappa jeg ønsker ha ambisjon om å strekke meg etter - så er det kanskje nettopp dette. Evne å la livet - og da de jeg møter på min veg - prege meg på den måten.

Jeg tar med meg at jeg ønsker både å ta - og å legge til rette for - mellommenneskelige sjanser. Og jeg skal øve mer på eget fokus: Det er ikke hva som sies og gjøres som fester seg hos de jeg møter. Det er hvordan de opplevde møtet.

Så må det sies og gjøres. Hele tiden. Men i dette kan vi ha oppmerksomhet på relasjonsorientering. For det gir trygghet og mestringsorientering. Som gir autonomi og inspirasjon - og effektiv læring og oppgaveløsning. Tror jeg... Og jeg mener fortsatt det er viktig å tro!