Like a box of chocolates…

Jepp - dette blogginnlegget tar utgangspunkt i sitat fra Forrest Gump. Som nok er en av mine favorittfilmer. Men innlegget er ikke ment gi verken omtale eller anmeldelse av filmen. Som mer vanlig er på bloggen min - er det raske tanker; som blir til undervegs. Ofte via mobilen som idag. Det er ikke sikkert det er viktige tanker; men det er tankespinn i min hverdag - og sier noe om hvor mitt hode er akkurat i det øyeblikket jeg noterer det ned på denne måten.

Jeg begynte med å si noe om en favorittfilm. Og kan med det samme avsløre at jeg er altfor glad i sjokolade! Prøver så godt det lar seg gjøre å styre meg i møte med disse fristelsene. Men ryker stadig på «en smell». Men det finnes også biter i noen konfektesker som jeg rett og slett ikke syns noe om. Jeg velger oftest de typene jeg vet jeg liker best. Så dette sitatet fra filmen: “Life is like a box of chocolates, you never know what you're going to get” - vil for min del bare ha gyldighet om man ser for seg en ukjent konfekteske. Poengene i setningen kan sikkert forstås på en mengde ulike måter. Og jeg gjør mine valg i så måte; jeg hører setningen si meg noe om at man må tørre smake på livet. Være åpen for å skaffe seg ulik erfaring. For det vil livet bringe med seg uansett - så man kan like godt gripe mulighetene til å berike livet med disse ulikhetene. Mange legger tidlig planer for hva de vil - og hvordan de vil gjøre det. Mitt liv har også hatt slike planer. Men jeg pleier ofte si at mitt liv (feks hva gjelder utdanning og jobb) er mer å ligne med en rekke av tilfeldigheter. Der noen valg undervegs har gitt retning - for ny rekke av tilfeldigheter. Når det er sagt så tror jeg noen egenskaper ved meg også har hatt en rolle. Jeg mener at hvem man er - er minst like viktig som hva man er. Og man bør søke en form for konsistens i hvem og hva for å lykkes. Så tror jeg på innsats. Jeg tror på at å sette seg mål undervegs er lurt. Antagelig har jeg ikke vært redd for «å rekke opp hånda» når ansvar skulle gis. 

I den nevnte filmen er det er annet sitat å hente. Det handler om sko. Jeg har blitt mer opptatt av sko med alderen. Å ha sko som passer til aktivitet gjør en forskjell. Jeg er vel ikke sikker på om mine sko forteller så mye om meg som person. Isåfall antagelig at jeg har en praktisk tilnærming til livet - og trives med komfort og godt feste. Men andre vil kanskje mene mine skopreferanser handler om andre ting? Her er sitatet: «you can tell a lot about a person by their shoes…where they been, where they going…»

Historien (man kan vel egentlig si historiene) i filmen om Forrest Gump handler en god del om sko. Og de han brukte har hver for seg en historie - og tilsammen er de jo en historiefortelling/-samling. Jeg lovet jo tidligere i innlegget at dette ikke skulle handle om filmen… Men i kveldens tankespinn er akkurat dette siste antagelig en del av mitt hovedpoeng. Vi skaper og erfarer en rekke historier i våre liv. Noen blir gode minner og viktig kunnskap - andre forbigår vi kanskje mer i stillhet sånn i ettertid. Noen blir sår som har vondt for å gro - eller også erfaring man aller helst skulle vært foruten. Jeg tror at det er viktig at jeg i min historiesamling passer på at det er flere hovedpersoner enn bare meg selv. Da blir det flere farger og rikere innhold i fortellingen - tror jeg. 

Robert Burns og Maria Solheim har satt tekst til en skotsk folketone - som har fått navnet «Året som har gått». Lewi Bergrud synger denne. Til slutt i det som ble innlegg denne kvelden på bloggen min, gjengir jeg noen strofer fra denne sangen. 

Jeg sier takk til 2022 - og våger ytre håp om et godt 2023!

Om jeg kan huske deg igjen
om vårt vennskap har bestått?
Jeg ville aldri glemme deg
tross åra som har gått.

Vi begge har kjent vårlig vind
Fått slag fra havet brott
Har sliti ut så mange sko
i åra som har gått

For åra som har gått, min venn
For tida vi har fått
For alt som fortsatt venter oss
Ved neste stjerneskott