mandag 19. desember 2022

Julekort 2022

Det er den tida igjen; snart jul!

Hjemme hos meg er driver vi også med juleforberedelser. Relativt lave skuldre - vi forsøker finne stemningen. Freden. I mitt hode handler julen mest om det. Om julefred - og om et håp for alle om fred.

Vi tok inn juletreet i helga. Og ja - det ble pyntet. Litt til tross for at vi i vår familie egentlig pleier ha som tradisjon å gjøre dette på lille julaften. Men godt med alt som er klart før jul! 

Selv har jeg planer om fri. Om tid - med mine. Om å være til stede - kjenne på julefred. Og ikke så mye andre planer enn det egentlig. Det dukker nok opp til man både bør og skal. Og det blir ganske sikkert fint det også.

I helga fikk jeg jammen endelig en Skogsfjell-tur igjen. Min tur nr 84 i år til denne flotte lokale toppen "min". Jeg var der mye i pandemitiden. Over 190 turer i 2020 - og 212 turer i 2021. Nå er livet preget av pendling. Og det blir ikke like mange turer. Men søndagens tur var imidlertid av det flotte slaget. Joda - tungt å gå i snøen. Men flott desemberlys - og bygda ikledd "himmelsk korrekturlakk".


Kanskje dette kunne være mitt julekort til deg i år? 

"Alt går litt langsommere her på jorden - når hele himmelen faller ned". Heter det i teksten til Anne Grete Preus. Iallefall er det sånn for meg; at denne type naturopplevelser som jeg fikk denne søndagen i desember senker "pulsen". Vel - litt puls får man på veg opp bakkene. Men det er en god puls. Og til tross for den - så kan det virke som annet blir ubetydelig en liten stund. Man må bare nyte..


Stien opp er blåmerket. Det så ut som to personer hadde tråkket i snøen før meg. Håper de også fikk en fin opplevelse. Gode sko er lurt på slik tur. Og det har jeg. Det er fort gjort å tråkke feil eller skli på litt utfordrende sti. Man ser ikke alltid hvordan underlaget egentlig er. Og må ha en slags beredskap for at det uventede kan skje på turen. Men tar man tiden til hjelp. Så er det nokså trygt. Sklir man litt - så er det sjelden farlig om hastigheten er lav nok. 

Det er noen dager igjen av byliv - før juleferie for min del. Jeg skulle ønske alle hadde det så bra som meg. Så vet jeg at det dessverre ikke er slik. Men en bønn om julefred og fred er lett å be i slikt landskap som du ser ovenfor. Og kanskje vil vi ved inngangen til 2023 bli enda bedre til å bygge broer. Det er iallefall mitt håp. Mellom land og folk. 

Jeg gjentar fjorårets julehilsen - og ønsker alle en riktig god jul"

"What is Christmas? It's tenderness for the past, courage for the present and hope for the future". (Agnes M. Pahro)   


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar