Tålmodig utålmodig!

Det var en god kollega og medarbeider som sa det i en samtale vi hadde. Det kan faktiske være en god måte å beskrive en egnethet - eller også kanskje ferdighet eller egenskap - for sånne som oss. Som jobber slik vi gjør - i de sammenhenger vi befinner oss. Ting tar tid. Og tålmodighet kan være bra å ha en stor del av. I allefall om man ønsker bidra til prosesser som fører til endring. For endring medfører som regel at noen må endre seg. Av og til er det faktisk også jeg som må endre meg. Slikt skjer ikke over natten - som regel. Men er man ikke en smule utålmodig; så skjer ting saktere enn det trenger å gjøre. For vi er påvirkelige. Alle sammen. Noen mer standhaftige enn andre kanskje. Men jeg liker i allefall selv å tenke at jeg er mottakelig for god argumentasjon. Jeg liker bevegelse - selv om endring også av meg av og til nok oppleves med en snert av ubehag.

Jeg begynte i ny jobb i overgangen mellom sommer og høst i år. En lokal journalist ville høre om jeg gruet meg. Eller også om jeg var nervøs. Mitt svar var at jeg mest av alt gleder meg. Men at jeg har viten om, og erfaring fra, at nye utfordringer vil forutsette en evne fra meg til å leve med en stund med å måtte kjenne meg litt ukomfortabel. Endring koster som regel noe. Er jeg litt tålmodig - er jeg litt mer robust i slike situasjoner. Er jeg litt utålmodig tenker jeg at mine muligheter for å lære nytt øker. Tålmodig utålmodig - tenker jeg er lurt. 

Evne til å håndtere frustrasjon - og toleranse for litt ubehag - har vært viktig i mitt arbeidsliv. Eller man kunne kalle det frustrasjonstoleranse og en smule mot. Det er også sider av det å være tålmodig utålmodig tenker jeg... 

Så har jeg lært noe med årene som har hjulpet meg. Når tålmodigheten utfordres - eller utålmodigheten løper av med meg. Når min frustrasjonstoleranse prøves - og jeg kjenner meg litt ukomfortabel. Jeg må øve. Øve på å være tålmodig - trene på å være passe utålmodig. Lære meg håndtere meg selv når frustrasjonene når toleransegrensene mine - eller når ubehag tenderer til nervøs ytring eller "hjelpeløs" adferd. Eller oftest kanskje at jeg mister litt oversikt eller innsikt som følge av det. For meg er dette blitt sånn at jeg blitt mer oppmerksom på at hvordan jeg tenker om ting - og ikke minst snakker om ting - påvirker meg og mitt selv. For eksempel kan jeg i hektiske perioden si at jeg har det fryktelig travelt - eller jeg kan si at jeg har en innholdsrik og spennende hverdag. (Begge deler er antagelig sant..). Hvordan jeg velger å meddele de rundt meg har direkte påvirkning på hvordan jeg har det - og hvordan jeg tar det - tenker jeg at jeg erfarer. Jeg merker på meg selv at egen evne til å håndtere det travle øker - når jeg velger å ha oppmerksomhet på at jeg er heldig som får være med på mye; og ha en innholdsrik og spennende hverdag. Jeg er ikke utlært - og ikke blant de best trente. Men jeg lærer undervegs - og forsøker øve. (Har stadig et godt stykke igjen...)

Hvis jeg ønsker å ha ro i meg, fremstå som trygg. Unngå for mye stress. Få gjort mye. Så er det ikke rett frem. Det er mye i disse kroppene og hodene våre som vil fortelle oss andre ting - utvise motstand; for eksempel mot ubehag. Jeg er i allefall kommet dit at det ikke kommer av seg selv. Vi er ulike alle sammen. Og jeg tror ikke på en oppskrift som passer alle. Men jeg tror at jeg stadig kan øke egen bevissthet. Når trenger jeg pauser - når trenger jeg påfyll? Kan jeg reflektere høyt med noen jeg har tillit til? Gjerne slike som ikke alltid har "løsninger"... Og rett som det er trenger jeg bare tømme hodet... For min del er utetid - gjerne en løpetur - blitt god medisin i så måte. Det finnes garantert andre måter - som passer andre bedre. Poenget er å finne en måte. Hvis det er mulig - så er mye mulig!

Det var tankespinn den siste onsdagen i november. Ute er det grått vær og mørkt. Men vi er også i innledningen av en tid der det tennes mye lys. Der forventninger stiger. Så da lar jeg et bilde av en "julete" hovedstad følge dette innlegget. "Lys i mørketid" er viktig å merke seg - og ta med seg. Det har blitt adventstid - i morgen er vi inne i julemåneden. Mye som skal skje enda før julefreden senker seg. Men på veg tid velger jeg å puste med magen, tenke positive tanker, omgi meg med gode folk, forsøke holde oversikt og søke ny innsikt, løse en oppgave om gangen - og ta meg en liten løpetur innimellom. Alt godt ønskes din veg!