mandag 28. november 2022

Nå er det offisielt: Jeg er en nisse…

Jepp. Har det svart på hvitt. Det var usannsynlig hyggelig å bli kåret til årets æresnisse i bygda mi. 

Det skjedde på søndag - under årets julegrantenning. Vanskelig å finne ord; men det mest nærliggende i situasjonen var å si tusen takk! Takk for det jeg betrakter som en stor  ære: Tenk å få utmerkelsen årets æresnisse i Sauland! Om det er fortjent er ikke sikkert. Men det å heie på hverandre i et lokalsamfunn som det vi alle er en del av - det er viktig. Og jeg tenker at det at bygdelaget har fortsatt med denne tradisjonen er et uttrykk for at vi ønsker å ha det sånn i bygda vår. At vi heier - på hverandre.


Og takk til alle for at jeg får kalle meg Saulending. Med stolthet - er det - at jeg kaller meg det. Jeg flyttet hit i 1998. Og Sauland har vist seg som et flott sted å bo. 


Det er viktig for alle å huske på - enten man blir æresnisse eller ikke - at initiativ, dugnadsinnsats og samarbeid blir sett. Det blir satt pris på. Det gir så mye! Så det er på veldig mange vis jeg som skal takke. For alt jeg har fått være med på - for alt samarbeid - for all inspirasjon. Og ikke minst følelsen av tilhørighet og fellesskap. Vi kan ikke vente på at andre gjør - eller at kommunen fixer. Vi både må og kan bidra selv. Det er ikke de andre - det er oss. Det er vi som skaper aktivitet og bolyst - sammen. 


Jeg er takknemlig - for et lokalsamfunn hvor jeg kan føle fellesskap og oppleve tilhørighet.


Tusen takk, til bygdelaget vårt! Jeg heier på dere! 


Bildet har fruen tatt - og satt sammen.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar