For noen i min omkrets betyr denne våren vesentlige endringer i livet. De blir pensjonister etter et langt aktivt arbeidsliv. Fra første mai opplever jeg for første gang i mitt liv å være den eldste på min arbeidsplass. Og den med lengst erfaring i organisasjonen - på min kontorplass. Jeg liker fortsatt å tenke at livet er noe som kommer. Som er foran. Og det inspirerer meg at også disse jeg kjenner som nå skal teste pensjonistlivet også tenker slik.
En av disse som søker overgang til pensjonistrekkene delte et dikt i sin avskjedhilsen til oss kollegaer. Det er Jan Erik Vold som har skrevet disse ordene. Jeg reflekterte selv rundt egen "rikdom" når jeg leste det. Ikke av det materielle slaget. Men i alle menneskemøter og relasjoner jeg får ta del i. I muligheten for å være noe i andres liv. Om mulighet for å få og gi omsorg. Om at de viktige tingene i livet handler om folkene på vår veg og i våre omgivelser. Diktet er gjengitt nedenfor.
Det er fredag - og jeg ønsker god helg!
på vennene, ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå,
og dagen er grønn, dagen
er hvit – det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte – nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute – jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene – HEI, HEI! Ta nå
vare på hverandre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar