Magi - sånn mennesker i mellom

Nok en gang er det blitt fredag. Og straks helg.

Jeg har vært hos fysio i dag for å få hjelp til leggen min. Og han advarte mot at jeg kom til å bli veldig akutt støl etterpå. Det kan jeg love dere at jeg ble 😊

Bilen min har også vært hos «doktoren» i dag; ikke fordi det var så mye galt. Men fordi det var på tide med «softwareoppdateringer». 

I den store sammenhengen er mine utfordringer små. Jeg tenker på medlemmene i den organisasjonen jeg har mitt virke – og hva de står i om dagen. Med stigende smittetrend… muterte virus… TISK… karantener… press på organisasjonen… osv

Jeg tenker også på de som rammes av sykdom, permitteringer, bekymringer, hull i utdanning osv. Og tenker at man skal være takknemlig for hverdagens små og store utfordringer. De langt fleste kan mestres der jeg befinner meg.

Så tenker jeg på teamet mitt; som står på for kommunefellesskapet. Og skaper noe hver dag av betydning for sektoren vår. Av og til er vi del av ting som får større oppmerksomhet enn andre ganger. Rett som det er må vi lirke litt for å komme i posisjon – eller også ut av posisjon. Hver uke har innhold som gjør det spennende å virke. Og jeg er så fornøyd med å være del av et team som virker. Så tenker jeg at vi skal møte helgen med tro på at det er en slags «softwareoppdaterings-mulighet». I alle fall tid til å gjøre mer av det man liker – samle energi.

 Jeg tenker at magien som Maria Løken snakker om er verdt å tenke på. Og at diktet hennes passer godt på dere.

Husk det; at magien du ser i alle andre kan være din egen magi som speiles i andre. Men også at vi har en mulighet til å selv å «dyrke» andres magi. Gjennom både å være «magiske» selv – men å se etter magien i andre. En fantastisk mulighet for vekselvirkning der altså. Diktet finner du nedenfor. Jeg kommer stadig tilbake til det denne organisasjonspsykologen snakket om til ULM for en drøy uke siden. «Jeg blir meg – i møte med deg». Syns den passer fint inn i denne lille ukesluttrefleksjonen. Kanskje er det rett og slett den nevnte magien han også snakker om? Som smitter. En positiv smitte! En ønsket smitte! Til så stor forskjell fra annen smitte som brer om seg om dagen. Jeg tror at hva vi tenker på – hvordan vi tenker om – kommer til uttrykk i hvem vi er og hva vi gjør. Da tenker jeg det er lurt å tenke seg om. Og jeg tror på menneskemøter – og muligheten for magi i disse. På sett og vis ønsker jeg med stor smitteutbredelse. Av den positive og ønskede varianten. Og den må gjerne mutere – hvis det kan øke smitteutbredelsen. Tenker nå jeg – sånn å slutten av ei uke.

 

Her er Maria Løkens dikt:

Hun så magien i alle andre,

men visste ikke at det var

hennes egen magi som

speilet tilbake på henne   

Min pappa var opptatt av menneskemøter. Og han hadde mange av dem gjennom sitt liv. Men folk av alle slag - fra hele verden. Med ulik bakgrunn, tro og livssituasjon. Han var opptatt av menneskemøter - og jeg tror han brukte tid på å reflektere rundt disse. Min opplevelse av pappa var en trygg og svært klok mann. Han var nok konservativ på sett og vis - og turte stå for det han mente. Men han var også imøtekommende og raus med andre. Brakte med seg respekt for andres - i møte med dem og deres. Han hadde ikke så mye - men var likevel rik. En type rikdom som ikke kan måles. Men som kom til uttrykk i hvem han var; og han var det for mange! Jeg ønsker meg litt av det han hadde. Tenker på det som en mulig "arv" av stor verdi. Jeg er opptatt av menneskemøter - og å hente lærdom av disse. Å reflektere rundt dem - og forsøke åpne meg selv for den magi de alle bringer med seg. Hver på sin måte. Kanskje kan noe av dette speiles i mitt liv. Om ikke alltid - så iallefall når det er viktig for de rundt meg. Jeg skal fortsette å øve egen tålmodighet. Tenke meg om - når jeg tenker. Og lære når jeg trår feil. For en ting er helt sikkert; jeg trår feil stadig vekk - og kommer til å gjøre det i fortsettelsen også :)