Bølgen...

Å ta bølgen... kunne jo dette ligge innlegget handlet om. Med begeistring, glede - og fysiske uttrykk for det - kunne feire sammen med en stor flokk. Men det er dessverre ikke det som inspirerte til overskriften. Men det kunne ha vært det! For jeg har av og til lyst til at vi alle skal ta bølgen! Jeg kjenner stadig på en trang til å heie på - uttrykke begeistring for - og takke; alle de som står på. Jeg snakker om bølgene denne pandemien vi alle sammen - etter beste evne - forsøker mestre. Eller om det ikke er selve pandemien de fleste av oss søker mestre... Det er vel mer vårt "nye" liv som følge av denne pandemien vi forsøker mestre. Så er det en hel del mennesker som rent faktisk står midt i å mestre selve pandemien for vår andres skyld. Det er folkevalgte, lederskap, fagekspertise, fagfolk ellers og vanlige folk - i frontlinje på hvert sitt vis. Det er når jeg tenker på alle disse at jeg får lyst til at vi andre skal ta en bølge eller to. For jeg er så takknemlig for det dere står i. Og så imponert over innsats. 

Men denne uken er det "den tredje bølgen" som egentlig inspirerte overskriften på blogginnlegget. For vi syns rammet av det som ser ut som en ny smittetopp. Og muterte virus ser ut til å smitte raskere - og gjøre folk sykere. Jeg er bekymret. Ikke på egne vegne - men på veldig manges vegne. Vi er mange som er slitne og lei pandemi; men det får vi tåle. Tankene mine går til de som rammes. De som mister noe på vegen. Og som nevnt i forrige avsnitt; de som står i operativ og aktiv håndtering. Jeg velger å være optimist likevel - og liker at det kommuniseres om mulighet for at de fleste av oss om få måneder kan se fram til å være vaksinert. 

Selv har jeg det bra. Hjemmekontoret er fortsatt koronafritt. Det til tross handler det stadig om korona på hjemmekontoret også. Møtehyppighet er stor. Selv syns jeg fortsatt digitale møter ofte er mer krevende enn fysiske møter. Iallefall er mange møter og/eller lange møtedager krevende på denne digitale måten. Men vi er heldig - som har muligheten. Til å fortsatt virke. Og noe av grunnen til at dette fungerer er jo nettopp de digitale mulighetene for samhandling med andre. 

Idag er det styremøte. Og da stiller jeg med hvit skjorte og jakke. Som vanlig er for meg i slike møtesammenhenger. 

For øvrig gleder jeg meg over at datteren denne uken - til tross for pandemi - har lykkes finne nytt bosted i hovedstaden. Nå er tiden i kollektivet snart over. Og egen hybel/leilighet skal leies. Og de påfølgende semester for studenten skal få nye forutsetninger. Faser i livet, tenker jeg. Disse små skiftende i livet, de valg som gjøres. Som blir til erfaring etterhvert. Og jeg gleder meg over å få være med på de unges reise.

Forøvrig er det snart to uker siden forrige løpetur. Det som har vært min egen strategi for "overlevelse" - eller mestring om du vil - i vinter. Har fått en pause. Det er en legg som krangler. Eller rettere sagt noen muskler i en legg som sier i fra om overbelastning. Den får behandling - og får hvile. Jeg greier å holde meg i aktivitet likevel. Men med en ganske annen frekvens og intensitet enn det jeg har vært vant med de siste månedene. Jeg savner muligheten! Men det er nok snart på plass igjen - og jeg gleder meg til økt aktivitet i vår. 

Til slutt i dag blir det også et par dikt som følger mitt innlegg. Det første er fra en av "insta-poetene" jeg følger. Og handler om - slik jeg tolker det - en form for egenstrategi for mestring. En type strategi for fortsatt kunne være til for andre. Som man sier når man er ute og flyr; sørg for egen oksygenmaske før du hjelper andre. Jeg tror det er slik; at evnen vi har til å ha rom for andre styrkes av å finne frem til måter å passe på seg selv. Den energi og det overskudd vi ønsker dele med andre må vi skape grunnlag for i oss selv. For min del er det rommet bla utetid - aktivitet, frisk luft, dagslys. I passe dose. Det er min medisin - eller iallefall for meg viktig bensin. 

Hans Børli sier noe av det samme i et av sine dikt. Jeg ønsker at mine øyne skal være "bebodde" - på en slik måte at andre kan skimte lys i disse. Kanskje kan det være medisin - eller iallefall litt bensin - for andre. Der de er - til den reisen de er på. Du finner diktet nedenfor. Det er fredag - et styremøte pluss litt til først - så er det helg. Mitt håp er at helga di blir god. Og at du får fylt tanken din - med helgebensin. God helg!

Ett er nødvendig - her

i denne vår vanskelige verden

av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket

og pusse sotet av lampen

Slik at mennesker på veiene

kan skimte lys

i dine bebodde øyne