Overbelasta?

Jeg? Overbelasta?

Nei - jeg tenker ikke at jeg har for mye. Har det egentlig helt fint. Men bena min; ja - jeg har gått på en smell. Må innrømme at mine mosjonsaktiviteter - som jeg også har brukt som "bensin" i koronahverdagen - ble utført for ofte med for høy intensitet. Eller rettere sagt; men for lite fokus på restitusjon. Så da ble det et problem. Først med leggene - og etterhvert også med lårene. Muskler som trekker seg sammen. Stinne, støle og vonde ben. Jeg har fått god hjelp av min osteopat Kjell-Olav. Jeg har aldri vært noen idrettsmann. Men alltid vært rastløs og glad i å være i aktivitet. De senere årene har jeg hatt fokus på vektreduksjon og deretter komme meg i bedre form. Mener å ha lykkes godt. Jeg er iallefall nær 40 kg lettere nå enn for noen år siden. Jeg løper greit ei mil. Og liker motbakker. Jeg pådro meg min første idrettsskade i fjor sommer - med en muskelavrivning i ene tykkleggen ute på stiløping i skogen. Kom meg raskt igjen - og har vært i mye aktivitet hele høsten og vinteren. Har ligget på mellom 15000 og 20000 skritt hver dag. Noe løping - mest aktiv gåing. Hittil i år har det blitt neste 200 korte eller litt lenger turer. 60 ganger i år har jeg vært på min faste "topptur" i nærområdet mitt. Men så sier altså kroppen fra; husk at du er en gammel mann!? Du kan ikke gå/løpe så mye og så hardt du vil lenger. Du må sørge for restitusjon - og mer variert trening. Muskelaturen i bena har blitt overbelastet... Jeg har altså kommet i en situasjon jeg tidligere aldri tenkte at jeg skulle komme til å befinne meg i - og misliker det! Men hva skal man gjøre? Jeg tar det med ro noen dager. Holder på å gå på veggen... Trenger min "medisin"; vil ut på tur!

Her er det et bilde tatt fra Skogsfjell (396 moh) - på min forrige tur dit, den 3. april. Fjellene på andre siden der borte er alle over 1000 meter høye; fra venstre Himingen, Slettefjell og Heksfjell. Altså gang nr 60 så langt i år. I 2020 var jeg her oppe 132 ganger. I 2019 drygt 90 ganger. Det er jo koronaen som ha skylda! For dette også. Både antall turer - og overbelastning. Tenker jeg. Min hverdag før korona var turer i helgene (min helgemedisin - kalte jeg det da) - jobb hele uka. Med hjemmekontor har behovet for å "lufte" hode og kropp vært stort. Og mulighetene til å få tatt seg en tur mer til stede. Det har altså nesten blitt en daglig dose "korona-medisin". 

Jeg kommer sterkere tilbake! Sier hodet mitt. Dette er i de fleste sammenhenger å anse som et luksusproblem. Tilpasning er mulig. Men likevel; hadde behov for å få ut at det frustrerer meg... Å ikke kunne gjøre som jeg vil. Å måtte ta det litt mer med ro en stund. Når jeg egentlig heller ville mer - og med enda høyere intensitet... Så da ble det et blogginnlegg av dette. Trøsten er at det er vår. Påsken brakte med seg mulighet for å rydde i hagen. Nyte sol på terrassen. Og ikke minst; ta vårshine på mine fire biler. Det sistnevnte en type favorittaktivitet! (Til venstre ser du en "garasjeselfie" tatt i påsken). 

Hverdagen bringer stadig med seg interessante oppgaver på jobb. Jeg har begynt å mestre hjemmekontorlivet ganske godt - og tøyler "utferdstrangen" også. Selv om jeg håper på en post-korona tid med hyppigere fysiske menneskemøter igjen. Jeg gleder meg til at de rundt meg jeg er glad i skal kunne bli vaksinert. Og er klar på at jeg skal delta i dette selv; jeg er sprøyteklar - når det blir min tur!

Håper din tirsdag blir bra! Og butter det litt i mot - så er det min erfaring at min "korona-medisin" virker. Gjør som Kjetil Flatland sier i sangen: "gå det av deg". Han sier også at "du treng ikkje opp på høgste nut". Iallefall skal jeg snart på tur igjen. Bare muskelatur i legger og lår har fått roet seg nok :)