Refleksjoner - eller bare tankespinn?

Det er fredag. Igjen.

Det er fredag - i det som i mitt hjørne av verden er vinterferieuka.

Klokken er sju. Og jeg har sovet litt lenger enn jeg pleier. Fått meg en rask dusj. Tran og morgenyoghurt er inntatt. Og det er kaffe i koppen. Sitter ved kjøkkenbordet - og lar øynene fange det som snart er soloppgang. 

Jeg liker å tro om meg selv at jeg er et reflekterende individ. Men her jeg sitter opplever jeg at tankene er både litt her og litt der. Jeg undres - disse mine refleksjoner. Iallefall denne fredagsmorgenen - ligner kanskje mer på litt ustrukturert tankespinn; enn refleksjoner. Jeg er iallefall ikke på jakt etter løsninger på noen verdens ting her jeg sitter. Men kanskje noe mer i retning av ettertenksom. Jeg tenker på ting som har oppstått denne uken. Ting som har skjedd. Jeg tenker at mye bra har skjedd. Og et par ting som jeg kunne gjort annerledes - eller rett ut sagt også gjort bedre. Uten å dukke ned i refleksjonen; om hvordan jeg kunne gjort det bedre... Det er liksom litt en "tapt sak" - blitt historie. Og jeg kjenner at tankene nå på morgenen ikke helt har lyst til en mer omfattende evaluering med tanke på ny læring. 

Jeg hører det blåser mer idag. Ser trærne "lufte seg" litt i vinden. Så legger jeg merke til at verden er igang denne fredagen. Noen har vært i gang en god stund med dagens virke. Søppelbilen - tenker jeg. Når jeg hører lyden der ute. Og ikke lenge etter ser jeg den. De er ute for å samle inn plast vi har sortert. En sentral rolle i samfunnet har de; de som kommer hit og rydder opp etter meg. Tar med seg ting til gjenvinning. Bidrar til bærekraftig miljøforvaltning og sirkulær økonomi. Det er så fort gjort å anse andres bidrag som små. Ting vi tar for gitt - er jo strengt tatt en gave. Joda - visst betaler jeg for at de skal komme og hjelpe meg med dette. Men noen tar ansvar for å planlegge, organisere og utføre - roller og oppgaver som er så viktige. Og jeg kan jo avsløre om du ikke har tenkt over det..: Det er kommunen min som fixer dette også. Tenk alt denne kommunen min løser for meg, hjelper meg med. Som jeg tar for gitt. Mitt tankespinn denne morgenen ender opp med en følelse. En følelse eller mer et ønske i meg. Om å slutte å ta ting så for gitt. Være mer takknemlig. Eller iallefall mer bevisst hvor takknemlig jeg er.

Jeg tok en "skjermdump" på telefonen min i går. Det er ikke sikkert det heter det. Men iallefall tok jeg et bilde av insta-feeden min. Rettere sagt et bilde av et bilde på insta-feeden min. Noe som strengt tatt ikke er et bilde - men en tekst; jeg tenkte dette er noe å huske. Noe tankene mine bør ha oppmerksomhet på. Det var en kort tekst - som jeg tolker understreker det viktige å huske på: At ikke alle dager er like. Ikke alle har en god dag. Men at det kanskje ikke er så mye som skal til for å bidra til en annens dag kan bli litt lysere.  

Jeg følger flere sånne "insta-poeter" som jeg kaller det. De gir "mat" til mine små refleksjoner i løpet av dagen. Eller iallefall tankespinn da - om du heller vil kalle det for det.

Men kanskje er det noen der ute nå. Som opplever at denne dagen sier nei. Eller iallefall opplever det som om dagen er i ferd med å si nei. Tenk på kraften i et lite hei. Du har ganske sikkert opplevd det selv om du tenker etter. At en ørliten positiv gest fra noen - kjente eller ukjente - kan bety noe. At en litt dårlig start kan bli mye bedre av en liten oppmerksomhet. Følelse av å bli sett. Av å bli anerkjent - gjenkjent - eller iallefall ønsket vel. Og det og mye mer kan altså ligge i et så lite ord som hei. Et ord som egentlig er så enkelt å si. 

Så handlet kanskje morgenens tankespinn om takknemlighet. Om å være til stede i eget og andres liv. Om at det er lov å bare la tankene surre; ikke alltid måtte reflektere over alt så grundig. Men hente med seg ting på vegen. Som kan løfte. Som feks et lite hei.

I går la ordføreren i Holmestrand - Elin - ut en hilsen på sin facebookvegg. Som landet i min facebookfeed. Fine bilder fra måneskinnstur med det hun omtalte som "vinterferiekidsa mine". Hun lot det følges av et dikt av Hans Børli. Som jeg fikk lyst til å avslutte dette blogginnlegget med denne fredagsmorgenen i min hverdag:

Nå.
Et meget lite ord.
Nå.
Likevel rommer det
hele evigheten.

God fredag til deg fra meg - ta vare på øyeblikkene!