Om desember...

Det er ganske sikkert mye som kan sies om desember. Om advent, juleforberedelser, forventninger - og så videre. Starten på måneden var flott - syns jeg. Iallefall sånn værmessig. Og jeg kan dokumentere det med et bilde som du ser nedenfor - tatt 1. desember.

Selv syns jeg desember så langt mangler snø. Som i litt mer enn det vi har fått altså. De siste dagene syns jeg også desember har blitt gråere og gråere. Dagene er korte - og skal man få med seg dagslys må man ut "midt på dagen". Det er faktisk blitt mulig for meg - flere dager i desember. En av de få fordelene med hjemmekontor er å raskt kunne benytte mulighetene som oppstår en arbeidsdag. En luke mellom teamsmøter eller andre oppgaver kan utnyttes raskt; på med turklær, løpesko eller terrengsko - og ut. En halvtime - av og til en time. Energigivende og godt på alle vis. Vi er heldig som jobber der jeg jobber - vi kan til og med "stemple ut" på trening i arbeidstiden en hel time hver uke. Enten en time om gangen - eller to halvtimer. Så har vi fleksitid - og kan tilpasse oss selv i stor grad til de "rom" som måtte oppstå i arbeidshverdagen i så måte. Dertil kommer det også at min arbeidsgiver faktisk heier på at vi må komme oss ut - i tiden vi nå har hjemmekontor. Og er raus - med fokus på helse og velferd for sine medarbeidere! Ikke alle har det slik, det forstår jeg. Men i min jakt etter eventuelle fordeler med hjemmekontor - har jeg ikke funnet særlig mange. Men her er altså en. En annen fordel for en som til vanlig er på jobb fra søndag kveld til fredagskveld - på tur hit og dit - så er jo tid med de hjemme også en slik fordel. Og så lenge det varer skal jeg verdsette det. Joda - jeg kan komme på flere fordeler. Men dette innlegget skulle handle om desember. Som startet så fint (jfr forrige bilde. Men som ganske fort ble ganske grå. Jfr neste bilde; som er tatt samme sted den 4. desember.

Altså på en av mine faste turløyper - Skogsfjell i Sauland. Teller jeg med turen idag har jeg vært på Skogsfjell 124 ganger i år. Det antallet hadde nok ikke vært mulig alle andre år enn koronaåret. For jeg er i normalår neppe hjemme så mye... I 2019 hadde jeg 92 turer - til sammenligning. Tur/retur trappa mi og opp dit er det 6,2 km. Stort sett på sti - og relativt bratt. Fra bunnen (som er en snau kilometer - og ca 70 høydemeter - nedenfor der jeg bor) er det nær 300 høydemeter (på ca 2,5 km) opp til topps. Jeg bruker ca en time. Pers er fra september - da gikk tur/retur på ca 47 minutter. Idag brukte jeg 56 minutter. Turen gir en variert løype. Løping på grusveg og sti. Bratta gir nærmest naturlig intervalltrening. I år pådro jeg meg for første gang det jeg kan kalle idrettsskade. Avrevet muskel i leggen gav 6 uker avbrudd. Dvs - bare lett trening. Men min app forteller meg iallefall at jeg har vært - så kangt i år - i fysisk aktivitet (som jeg da har registrert i app'en) 356 timer :) 

Så har jeg like mange andre turer i året - enn opp hit. Rundt omkring i bygda for det meste. Ofte med hunden. Eller en joggetur innimellom. Etter mange år med ganske mye overvekt - har jeg de siste årene evnet å komme i bedre form. Jeg er pt ca 40 kg letter enn jeg var på mitt "største" for noen år siden. Det er bare mulig å få til gjennom å endre hva og hvor mye man spiser. Men etterhvert så muliggjør det altså en mye mer aktiv livsstil. Resultatet er økt energi i hverdagen - og "krefter til overs" i kneiker. Min svoger kommenterte en gang et av de mange bildene jeg deler i sosiale medier - og sa; "Oppturer gir styrke - slik at nedturene går lettere". Og slik er det nok. Iallefall slik jeg ser det.  

Jeg sender de fleste fredager en ukeslutthilsen til mine medarbeidere. De er ulike hver gang. Noen ganger korte - andre ganger litt lenger. Forsøker fokusere på meningen med det vi driver med på jobb - og ytrer takknemlighet for den innsats laget mitt hver uke utviser. Jeg er stolt av det laget. Og har altså forsøksvis laget meg en ukeslutt-rytme for å huske på å fortelle laget dette. Denne uken ble det et dikt av Jens Haugan som jeg lot følge min ukeslutthilsen. Og jeg tenkte dele det her også. Et desemberdikt skrevet i 2014. Syns det er fint skrevet – og er mulig grunnlag for refleksjon på flere vis. Husk i alle fall at lyset vil komme tilbake – og at vi går mot en ny vår. På så mange vis. Mens vi venter – så husk at vi skal leve. Ha en riktig god helg!

Det er ikkje så mange ord
som rimar på desember.
Men ein kan jo ty til engelsk
og bruke ordet «remember».

Det er no i desember
ein hugsar og kjem på
at livet er så kort
at åra er så få.

Det er no ein går og hugsar
alt som eingong var.
Det er no ein veit og skjønner
kva ein hadde, og kva ein har.

Det er no i desember
ein hugsar at året er kort.
Ein hadde så mange planar,
men det var mykje ein ikkje fekk gjort.

Det er no i den mørke tida
ein hugsar og kjem på
at lyset vil komme tilbake
at bonden igjen skal så.

Det er no i desember
ein tenkjer på kvar ein står.
Det er no i desember
ein hugsar at det ventar ein ny vår.

Men det er òg no ein hugsar
at livet er så altfor kort.
Det er no ein må prøve å hugse
på alt ein ønskjer å få gjort.

Det er no i desember
ein kan sjå lette snøfnugg sveve,
som smeltar og blir borte så lett.
Det er no ein må hugse å leve.