Verdien i det å heie på hverandre!

 Jeg har gleden av å kjenne mange. Gjennom jobb treffer jeg stadig dyktige å kloke mennesker på min veg. Altfor sjelden - antagelig - tar jeg meg tid til å reflektere over hva disse møtene og disse menneskene tilfører meg. Men jeg er ganske sikker på at det ligger masse kunnskap å tilegne seg - og inspirasjon å hente - om man tar seg litt tid.

Denne fredagen traff jeg en av fylkets kommunedirektører. Jeg traff noen i går - og andre dagen før det. Alle hadde de noe med seg i sin formidling som fortjener litt refleksjon. Slik at jeg "sikrer meg" å få glede av denne mulige tilførsel i eget liv og virke. Tenker jeg. Jeg har jo alltid så og si en "hensikt" med disse møtene. De er viktige for min jobbutførelse - og de resultat jeg kan oppnå i det jeg er satt til å gjøre. Men de gir altså - potensielt - så mye mer enn det. Jeg setter pris på menneske-møter. I disse dager er de langt fleste slike på digital flate. Og jeg savner de fysiske møtene. Først og fremst fordi jeg tror på mulighetene i mellomrommene. Og er redd for at de digitale møtene har begrensninger - hva gjelder mulighetene til å utforske slike mellomrom. Men i det siste har jeg tatt initiativ til digitale møter med enkeltmennesker - uten en særlig definert agenda; og med en uformell innramming. Temaene som kommer opp er selvsagt relevante for oss som møtes sånn jobbmessig. Men jeg opplever altså også at det er mulig å finne mellomrom på digital flate. Og det gleder meg.

I dagens møte med en av fylkets kommunedirektører - så sa han i en sammenheng; at vi burde alle være mer opptatt av den mulige verdien som ligger i det å heie på hverandre. Og jeg er så enig! Og han fortsatte med å reflektere rundt at det ofte er lett å heie på de man "ligner" eller har nært fellesskap med. Men kanskje vi i enda større grad burde ha oppmerksomhet på å heie mer på de som tilbyr noe annet. Og jeg tenker, at der ligger jo store verdier. For den enkelte av oss - og for fellesskapet. Som er mulig å realisere i enda større grad. En forsker jeg kjenner sa en gang at skal man innovere og utvikle - så er det beste utgangspunktet "annerledeshet" eller ulikhet. Altså at det ligger mer kraft i å samle noen folk med ulik kunnskap, erfaring og tankesett når en utfordring skal "angripes" - enn å samle en masse mennesker som allerede tenker ganske likt. Komplimenterende kompetanse - er verdifullt. 

Som leder i mange år har jeg jo av og til tenkt at det ville være lettere om alle tenkte som meg. Mindre bryderi liksom - færre prosesser - kortere veg til resultat? Sannheten er jo at dersom man er opptatt av at resultatet skal bli best mulig; så kreves det av oss å ønske ulike perspektiver velkommen. Å oppnå enighet - eller i allefall tilslutning til / forankring av - retning er viktig. Men omvegene kan være berikende - og verdifulle for ambisjonen om best mulig resultat. Jeg håper jo at dette preger mitt lederskap. Og når jeg reflekterer her i mine hemmelige blogg - så forstår jeg at jeg kanskje først og fremst snakker til meg selv. At jeg har en rolle - et ansvar - der jeg først og fremst bør se på meg selv. Hvordan min adferd er. Og endre meg selv - om jeg ønsker endring - er mitt ansvar. Og kanskje for noen et viktig bidrag - at jeg gjør så.

Så heier jeg ikke på "dumskap", utfordres nok av det "ytterliggående" uttrykk. Og forventer at folk evner forholde seg til noen rammer, noen spilleregler - og også at man tar hensyn til hverandre i måten man uttrykker seg. Og jeg blir lei meg når egen eller andres integritet utfordres på urettferdig vis. Der jeg arbeider er vi opptatt av den "kontinuerlige samtalen"; om hvordan vi vil ha det hos oss. Mens vi har fokus på å skape, realisere, kommunisere, samhandle osv. I den hensikt at alle skal oppleve tillit, handlingsrom, rom for hverandres ulike perspektiver og uttrykk. Og jeg opplever at vi heier på hverandre. Ikke alltid høylytt - men det også. For jeg tror som kommunedirektører jeg i dag snakket med; det ligger stor verdi i det å heie på hverandre!

Vi skal prestere og leve opp til en haug med forventninger. Av og til trenger vi å bli korrigert i riktig "dose" - for å fungere godt sammen. Ingen av oss er feilfrie, og rett som det er kommer det tanker i våre hoder som ikke er så rause. Men vi har i oss en mulighet alle sammen. Til å løfte hverandre. Til å heie på hverandre. Og jeg tror at det er mye større mulighet for å nå gjennom hos meg med den nevnte nødvendige korrigeringen - av og til - om det kommer fra noen jeg vet at er mer opptatt av å heie på meg. 

Det var fredagstanker... Nå er det snart helg. God helg! Husk at jeg heier på deg!