Hold ut - hold sammen!

Hold ut - hold sammen! Det ble overskriften på dette blogginnlegget idag. Og jeg burde selvsagt også si: Vask henda - hold avstand!

På hjemmekontoret skal sakforberedelser skje. Det er snart tid for å innkalle til styremøte. Noen Teams-møter skal det også bli. Iallefall et av dem vil handle om pandemi og beredskap. Mens jeg sitter her - på mitt nyoppussede og trivelige hjemmekontor - så har jeg valgsending på øret (og på en av skjermene). Selv har aldri presidentvalg i USA egentlig fått stor del del av min "energi". Men jeg kjenner at det er litt anderledes i år. Men like mye som valget selv - er det kanskje det jeg opplever som dyp splittelse og store forskjeller i et stort land med ganske så stor betydning for oss andre på denne klinkekula der vi bor. Jeg skal ikke kaste meg på som USA-ekspert eller valgkommentator. Jeg er ingen av delene. Men jeg tenker at det er sider av dette som etter mitt syn bør gjøre oss svært oppmerksom på hvordan vi har det og vil ha det hos oss. Og rundt behovet for å stadig hegne og og heie på vårt demokratiske system. Litt sånn "slå ring" om - tenker jeg.

Nyheter de siste dagene om "den andre bølgen" i pandemien bekymrer. Ikke fordi jeg selv er veldig redd for å bli smittet/syk; men fordi det utfordrer oss på så mange måter. Mye personlig smerte for de som rammes. Helsestellet vårt. Muligheten for å være sammen. Og så mye mer. I min jobb utfordres vi jo også noe; men det handler på den ene siden om flest ting som kan håndteres. Og noen ting som krever oppmerksomhet og tilrettelegging. Men jobb-hverdagen er på ingen måte å sammenligne med de som hver dag står i frontlinjen. Men de jeg virker for i min jobb - er frontlinjen. Det er kommunesektoren som må håndtere svært mye av det som kommer. Jeg lar meg stadig imponere av hvordan de både håndterer, innoverer og sørger for! 

Den enkelte av oss må og kan - gjøre vårt beste. Helseministeren utfordret oss i går; til å ta nye tak i dugnaden. Bare sammen kan vi lykkes i kampen mot koronaens brutale smittepotensiale. Og det kommer til å ta litt tid - og vi må holde ut.

Jeg skulle innkalle til et avdelingsmøte i går. Og i bakhodet gikk dette "hold ut - hold sammen". Men også at denne perioden mens vi holder ut vil prege også ettertiden. Det blir - iallefall for vår del - lagt forutsetninger nå som kommer til å bety varige endringer i måtene vi skal arbeide med fremover. Jeg endte opp med å ramme inn den kommende samlingen med utgangspunkt i Jahn Teigens sang "Slå ring". Der disse vendingene brukes fint. Jeg skrev som del av dette følgende i invitasjonen:

Litt av det vi holder på med nå er «å holde ut» og å «holde sammen» - mens pandemien raser. Men samtidig er vi på reise – en reise der vi sammen skaper ilag noe i dag, og noe for fortsettelsen. Kanskje føles det litt utrygt på vegen; og kanskje er vi på ukjent hav. Da tenker jeg som Jahn Teigen i sangen – at det handler om å «slå ring». Mens vi lærer oss å leve med en del ting – som kommer til å skape nye forventninger til oss – så skal vi fokusere på det vi sammen får til. Det vakre som fins – og det som kan spire og gro. Jeg lar det være litt av innrammingen denne gangen. Her har dere forresten hele sangteksten til Jahn:

 

Sangen om livet
Og sangen om oss
Og alt det vi skaper ilag
Sangen om alt det vi en gang har gjort
Og det vi skal gjøre i dag

                Å langt har vi reist
                Og langt skal vi dra
                Og veien mot målet er lang
                Men hvis vi står sammen om det som skal bli
                Vil fremtiden bli som vår sang

                               Hold ut
                               Hold sammen
                               Slå ring om det vakre som fins
                               Slå ring om hverandre
                               Slå ring om din bror
                               Og alt det som spirer og gror

                                               Sannheten lever i deg og i meg
                                               Og alle som våger å se
                                               Men den kan være en vanskelig venn
                                               Vi må lære oss å leve med

                                                                    Men hvis vi seiler

                                                                    På ukjent hav

                                                                    Mot steder vi aldri var før

                                                                    Da har vi reist både lenge og langt

                                                                    Men lengst har vi reist i oss sjøl