Hybridkonferanse - et nyord for min del. Som jeg opptil flere ganger har tatt i min munn de siste månedene. Ikke vet jeg om det er kandidat til «årets nyord»; men for meg representerer det utvikling av nye konsept.
Jeg jobber bla med å skape og fasilitere møteplasser og samhandling. For å sikre god dialog med - og mellom - medlemmene i den interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen jeg jobber i. Og med pandemi-tid er utvikling og utprøving av nye måter å sikre gode arenaer og fortsatt god dialog helt avgjørende. I KS har vi i mange år arbeidet med ulike former for digital samhandling. I form av videomøter, streaming osv - på ulike digitale plattformer. Så er det vel først siden mars i år «Teams» har blitt ledende i bruk kanskje. Sammen med sharepoint, onedrive osv er det blitt en svært mye besøkt løsning. Vi er fortsatt innom en del andre løsninger også. Aldri før har vi vel hatt så mye møter som nå. Men det er mitt syn at disse effektive arbeidsmåtene også har sine begrensninger. «Mulighetene i mellomrommene» er en slags verdi etter mitt syn; en merverdi som representerer det som skapes (eller har mulighet til å skapes) når mennesker møtes fysisk. Vi erfarer også at de ulike medlemsrepresentantene våre uttaler behov for fysiske møteplasser. Selv om de selvsagt også ser den store verdien i effektive videomøter og digital samhandling. Feks er det både tids- og miljøgevinster å hente i redusert reisevirksomhet som kan hentes i det nye.
Vi søker altså konsept der vi kombinerer både ulike digitale løsninger for samhandling - men også legger til rette for fysiske møter. Før helga prøvde vi i min region ut et slikt hybridkonsept. Arbeidstittelen for konferansen kan sies ha vært: «En konferanse - tre lokasjoner». Vi inviterte altså til samlinger tre plasser i regionen. Med god plass på hver lokasjon, begrenset antall deltagere hvert sted - og fokus på smittevernhensyn på hvert sted. Samtidig rammet vi det inn digitalt. Innledere på hver lokasjon - alle fikk det samme. Lokale programledere/vertskap sørget for at konferanseprogrammet skiftet mellom de ulike lokasjoner. Avbrutt av lokale diskusjoner - oppsummert og kommentert i plenum via den digitale rammen.
Hybridløsninger synes være godt mottatt. Selvsagt mye å lære fortsatt for oss som skal utvikle videre de «nye» arenaformene. En ting er nemlig helt sikkert; vi kommer til å arbeide annerledes fremover. Ikke bare under pandemien - men ganske sikkert også etterpå. Hvordan vi arbeider nå vil stadig skape gode løsninger for samhandling. Noen gangen skal vi sikkert igjen se at det å samles mange samme sted fortsatt har stor verdi. Andre ganger skal vi utnytte effektiviteten de digitale løsningene gir oss fullt ut. Og andre ganger kan ulike hybridløsninger (altså kombinasjoner av ulike løsninger) vise seg hensiktsmessig.
Iallefall gav det energi - både til innledere, deltagere og arrangører - å teste ut hybridløsning på vår høstkonferanse i år. Og energi er vi nødt til å ha. Kommunefelleskapets utfordringer krever at vi samhandler. Og kommunefellesskapet trenger finne former for å ivareta og utvikle fellesskapet. Dialogen er avgjørende at vi stadig lykkes med. Om hybridkonferanse kan være en mulig løsning under og etter pandemien; så får vi være hybride. Når vi ikke er heldigitale..
Her et bilde fra lokasjonen i Bø under vår høstkonferanse den 23.10.20:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar