På veg til jobb i dag spilte de sangen «Til deg» av Marthe Wang på radioen. Og strofene festet seg.
Sangteksten beskriver jo i grunn en virkelighet; slik oppleves livet for mange tror jeg. Og vi er (i alle fall er jeg) innom flere av disse versene i en form for egen «status» - på reisen gjennom livet. Ingen er bare på ett vis – og vi opplever nok at det «svinger» både hit og dit.
Av og til syns behov for lysglimt være større – enn andre dager. Av og til tenker vi vel tanker som det bare så vidt er oss selv gitt å forstå. «Meningen med livet» er et veldig stort spørsmål – som jeg ofte tenker at har langt mere nære og enkle svar enn det vi av og til tror. Jeg velger å møte slike store spørsmål litt naivt og forenklet tror jeg; er jo bare en enkel gutt… Jeg er nok en som tror på «litt av hvert»; og at et finnes mer mellom himmel og jord enn jeg kan fatte og forstå. Rett som det er skulle jeg gjerne hatt svar(et). Eller også Svaret (med stor S). Og jeg forsøker øve meg på at i en god del spørsmål må jeg håndtere en grad av uvisse – eller også søke egne svar.
Mitt liv kan ofte godt beskrives være et sted mellom kaos og lykke – og mellom tvil og tro. Og ganske ofte greier jeg ikke alltid ligge helt i ro mellom disse. Men jeg øver meg på nettopp det; min impulskontroll og min tålmodighet – og frustrasjonstoleranse – trenger jeg stadig øve på å forbedre. Og i alle fall så langt jeg greier: Forsøke streve etter å være den beste versjonen av meg selv i møte med andre. Jeg lykkes ikke alltid med det – men tror at jeg har potensiale om jeg søker en bevissthet knyttet til dette! Så tror jeg kanskje at de fleste kanskje opplever meg som ganske så rolig…? Selv når stress er nærliggende…? Tja – mulig det. Det trenger jo ikke bety at det alltid er «ro i sjela».
Uansett tenker jeg at tiden går fort. Og tillater meg av og
til å drømme meg bort. Jeg tør stole på at vi sammen får gjort – det som skulle
vært gjort. Alene skal vi i alle fall ikke trenge å være – tenker jeg. Selv er jeg "rik"; har både familie, venner og er en del av et super lag på jobb. På jobb tenker jeg ofte at selv om vi hver for oss må ta en god del ansvar for oppgaver – så opplever jeg
å være del av et lag som drar samme veg. I det ser jeg stadig «lyset». Og
opplever at egne tanker kan prøves ut; sammen kan vi finne svar på en rekke
spørsmål vi har. Av og til tenker jeg at lykkefølelsen blir sterkest – når vi
sammen kommer oss gjennom både tvil og kaos. Og gjennom det evner vi løfte tro;
på saken, på laget, på hverandre og vårt oppdrag. Kanskje var ikke det vi
skulle ha gjort – og som forble ugjort – det viktigste. Men kanskje kan det vi
fremover skaper - bli viktig. For noen.
Når omstilling kreves – tenker jeg at det er godt å være på et omstillingsvillig lag. Vi finner nye veger. Det er den som har mye å gjøre – som får mye gjort. Tenker jeg. Midt i det skal vi ikke stresse. Men heller ikke ligge helt i ro. Jeg tenker at en samling mennesker med passe dose utålmodighet trenger stadig bevegelse for å finne den egentlige ro. I alle fall vet jeg at, jeg som menneske, håper å stadig å kunne beveges – og å skape bevegelse. Slik at en type still-stans ikke tar mitt lys, min gnist, min tro – og min «lykke». Så tror jeg at mennesker har best forutsetninger for å lykkes bevege seg (utvikle seg) sammen med andre mennesker. Derfor er jeg opptatt av menneskemøter; og mulighetene som finnes i mellomrommene. Ettersom jeg blir eldre jakter jeg stadig mer på det som gir energi – og tillater meg nok rett som det er å velge bort (når jeg kan) det som stjeler min energi. For uten energi er bevegelse faktisk en svært vanskelig øvelse.
Jeg liker hverdager best. Hverdager er ikke bare «gøy». Guttungen mente det her om dagen (når vi drøftet hans jakt etter hva han skulle velge – og hva han kunne bli); at vi må drive med det som er gøy. Jeg tror at å verdsette både hverdag og fest handler om å være til stede der man er. At å erfare energi, lysglimt, bevegelse – etter hvert som det skjer – kan skape den hverdagslige trivsel. Det nære og det enkle. Som bærer fra kaos til lykke. Som et liv der erfaring genereres – at så mange slags erfaring er verdt å ta med seg. Men jeg er enig med guttungen i; at vi må søke det som motiverer og skaper energi. At å gjøre det beste ut av dagen i dag – er den beste forutsetning for dagen i morgen. Men også at det finnes blanke ark og tegnestifter tilgjengelig. Om vi må tegne på nytt; gjøre nye valg – eller forsøke en annen retning/løsning på det vi møter. Vi har neppe så dårlig tid at vi slipper opp for enhver annen mulighet.
Tenker jeg slutter mitt tankespinn rundt disse strofene der…
og gjengir heller teksten i sangen som inspirerte slikt «spinn» i dag.
Til deg som ikke håper mer
Du som trenger et lysglimt og trenger det nå
Til deg som ikke orker mer
Som har tanker som bare du selv kan forstå
Til deg som ikke tror på mer
Du som finner en mening i livet her nå
Til deg som tror det finnes mer
Mellom vår lille jord og stjernehimmel stor
Til deg som venter på et svar
På hvert spørsmål du stilte og spørsmål du har
Til deg som ligger helt i ro
Mellom kaos og lykke, mellom tvil og tro
Til deg som ikke sover mer
Du som drømmer deg våken om alt du sku’ gjort
Til deg som bare sover bort
Selv om alt løper fra deg og tiden går fort
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar