Det er fredag igjen. I bilen på veg til kontoret i dag kom jeg til å tenke på de gode «gamle dager» - eller tiden før Korona om du vil. Jeg tror mange av oss har fått føle at det er et "før" og et "under" denne pandemien. Men jeg er også helt sikker på at det kommer et "etter". Selv har jeg blitt sterkt utfordret gjennom å måtte redusere min kontakt med folk. Jeg liker å treffe folk. Liker å arbeid i og med relasjoner mellom folk. Og jeg mener fortsatt - til tross for de digitale flaters stadige forbedringer hva gjelder tilrettelegging av kommunikasjon mellom folk - at vi "mister noe" gjennom at de fysiske møtene blir borte/redusert. Og innrømmer at det plager meg. Så er jeg sikkert på at "ettertiden" ikke blir som "fortiden". Arbeidsmåtene våre - forventningene våre - samhandlingen vår - vil være annerledes etter pandemien. Jeg håper vi greier å skape en situasjon når vi kommer dit; at vi sikrer oss at det blir nok fysiske møter. Fordi vi trenger det.
Denne uka har for meg bla hatt med seg å treffe mange mulige nye kandidater til vårt team. Jeg snakker om rekruttering. Og jeg syns sånne nye menneske-møter er spennende. Alle har sin historie å fortelle. Som jeg kan lære noe av. Forsøke forstå dem og deres perspektiv på livet og egen reise. Både frem til nå – men også i det videre. Hva kan de? Hva ønsker de lære? Hvor vil de? Passer de hos oss? Hva ville de kunne bringe av «merverdi» til vårt team? Og så videre…. En ting er jo at jeg etter det siste halvåret syns det er ekstra godt å treffe «levende» mennesker. Men jeg tror - som det også fremkommer av innledningen ovenfor - grunnleggende på: At alle «menneske-møter» har i seg en mulighet til å gjøre meg litt klokere, gi meg andre perspektiver å reflektere over – og til at jeg kan «bevege meg» selv en smule. Jeg tror jo på mye rart – men altså også på «mulighetene i mellomrommene» også. Det skrev jeg for lenge siden også et kort blogginnlegg om – så det kan dere om dere vil lese mer om HER.
I januar 2013 (ja – det er også lenge siden) skrev jeg et blogginnlegg om skotuppene mine. Du finner det HER om du vil lese hele. Men jeg «kom i hug» slutten av dette innlegget; som noe jeg hadde lyst å dele med dere i dag. Der står det (forkortet utgave):
Det handler å skape verdi. Der verdi er det som skal
skapes - må vi ha fokus på det å skape. Er vi flere som skaper, kan vi
samskape.
Ordbruker og krusedullfilosof HC Medlien formidler om inspirasjon AAA: de tre
A'er. Det er mulig å finne inspirasjon i alt og alle. Alltid.
Men man må søke inspirasjon. Være åpen for å bli inspirert.
Carsten Isachsen skal ha sagt: "La de gode tingene få en sjanse til å
skje...". Slik jeg leser det kan det handle om noe av det samme. Om å
skape, om samskaping, om inspirasjon - og om mine skotupper.
Jeg tenker at vi har gode ting å se fram til. Og at
vi sammen kommer til å la det skje. Gjennom at vi har fokus på å skape, søke
inspirasjon – og være åpen for å blir inspirert. Sammen.
Gleder meg til fortsettelsen - mens jeg lengter til "ettertiden". Husk Einsteins ord: «Livet er på mange måter som å sykle. For å holde balansen, så må du fortsette å bevege deg.»
Men nå er det snart helg – og tid for opplevelser av type «utenfor jobb». Ønsker dere alle en riktig god helg!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar