Improvisasjon og nyskaping

Det er jo en overskrift på dette blogginnlegget som kan skape forventninger. Og det er litt det jeg tenker på i dag. Altså - det med forventninger. Det er slik - at vi alle vil være fornøyd. Vi vil trives og vi vil være tilfredse. Ikke alltid ligger det like godt til rette for det. Rett som det er syns jeg ganske mange av oss er flinke til å ytre vår misnøye. Må nok si at jeg ganske ofte også overraskes av hvor sterkt - og med hvilket språk - vi syns det er rimelig å hevde slik "lite fornøydhet". Så er vi mennesker skrudd sammen slik - at vi vurderer det meste opp mot hva slags forventninger vi har eller hadde; i møte med det vi har forventninger til. Forventer vi mye - er muligheten til skuffelse størst. Forventer vi mindre - er nok muligheten for tilfredshet større. I samfunnet synes det for meg være slik at vi alle forventer stadig mer. Av tjenester og tjenestekvalitet fra det offentlige - som et eksempel som opptar min hverdag. Men også i livet som sådan. Det er jammen blitt viktig å være både vellykket og lykkelig - sånn omtrent hele tiden. Mens de fleste av oss lever liv som mest er på det "jamne" - men som inneholder både motbakker og nedturer. Som en hel naturlig del av en tilværelse. Jeg tenker at det er mange grunner til å gledes - og det er mange grunner til å glede. Og jeg tror det er slik forskerne sier; at vi rent faktisk gjør godt for egen glede - om vi legger vinn på å glede andre.

Mange av oss opplever et arbeidsliv i endring. Der omstilling - og i alle fall forandring - er en del av dette livet. Jeg tenker at mange av oss kan oppleve det som utfordrende - og noen sikkert også som en viktig del av den motivasjon og glede som bør prege arbeidshverdagen. Vi vet at en viktig del av tilfredshet i arbeidslivet handler om opplevelse av trygghet, medvirkning og mestring. Og jeg mener det skal være slik at vi i arbeidslivet opplever dette. Både fordi vi som enkeltmennesker i "systemet" fungerer best da. Det gjør noe med vår motivasjon. Men også fordi arbeidslivet trenger denne vår motivasjon. Når min øverste sjef kommuniserer - så bruker han ord som han vet uttrykker ambisjon og retning. Eksempler på slike ord har jeg brukt i overskriften her. Jeg ønsker meg mer improvisasjon og innovasjon i organisasjonen. En kultur for dette. Det gleder meg - som ofte syns det er nok styring og byråkrati. Men han kommuniserer også ting som: Jeg vil ha en linje der folk føler tilhørighet - og en matrise som legger til rette for dynamikk. Jeg har i tidligere sammenhenger både skrevet og tenkt rundt det jeg kaller "administrative verdier". Og da ment at dette er positive verdier. De langt fleste av oss trenger noen rammer, noe forutsigbarhet - noen systemer. Når disse er på plass - er en forutsetning for opplevelse av trygghet i rollen vår rammet inn. Og den bevegelse som hverdagen krever av oss - kan finne sted. Jeg skal ikke si at all endring motiverer meg. Men jeg mener at jeg er litt "avhengig av" bevegelse i hverdagen. Å kunne se en type fremdrift - få øye på at jeg er med på å skape noe positivt - gir meg motivasjon. Og midt i dette gledes jeg veldig; når jeg ser medarbeidere og kollegaer rundt meg være i bevegelse. Jeg er nok av typen som gjerne tar ansvar. Men mener likevel at jeg er aller mest "glad" når jeg får være på et lag som lykkes. Ikke alltid er det store mål som nås. Men kanskje de mer mindre ting - som vi sammen kan se at fører oss fremover?


Jeg velger å ha til dels store forventninger. Jeg velger å utsette meg - rett som det er - for muligheten for å oppleve litt skuffelse. Og jeg forbereder meg nok på at "shit happens" undervegs. Men jeg vil noe. Og skal jeg videre - må jeg ha forventning til at det er mulig. Så er jeg ingen improvisasjonens mester. Men jeg vil gjerne tilhøre en linje - og delta når dynamikk skal skapes i matrisen. Jeg trenger å oppleve mestring - men også å utsettes for utfordringer. Skal man se nye horisonter - må man av og til gyve løs på noen motbakker. For det er med utsikt man kan få oversikt; og kanskje også nye perspektiv.