Svartdal mintes i sitt innlegg musiker, komponist og dirigent Per Tveit. Som i mange år før sin tidlige død var syk av MS. Og hvordan han svarte når Per Arne Dahl spurte, på et av sine besøk hos Tveit, om hvordan det stod til. Jo, mente Tveit: ca 1,7. Og bruker man en skala fra 0 til 10 - så er det ikke mye å skryte på. Men, mente Tveit, hvis man tar bort en hel del av de slitsomme ønsker og drømmer om å skulle kunne gå igjen. Eller bruke sine hender til selv å spise - eller spille igjen. Så er kanskje skalaen egentlig fra 0 til 2. Og da er jo 1,7 rimelig bra!
Vi søker stadig noe mer - mange av oss. Av ting, av opplevelser, av "lykke" - hva nå det er. Og det skal være "awesome" - og presenteres gjerne i sosiale medier på ulikt vis. Det siste gjør også jeg. Men i de aller fleste liv som leves - er det flest hverdager. Sånn mellom høytidsdager og høydepunkt. Og må finne noen balansepunkt som gir innhold og mening mellom høydepunktene. Jeg tror å trives i hverdagen er viktig - og at den blir best om vi evner være "her og nå". Og ta i bruk skalaer som er mulig å score tilfredsstillende på. Så blir en dag med 1,7 i "score" kanskje likevel ikke en så aller verst dag.
Mitt utgangspunkt er todelt:
Jeg tror det beste man kan gjøre for morgendagen - er å gjøre det beste man kan ut av dagen i dag.
Så tror jeg like fullt at om man ikke lykkes i dag - så får man en ny mulighet i morgen. Med fargestifter og nokså blanke ark...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar