Samarbeid og innovasjon - i et "konserverende landskap"?

Jeg sitter og leser. Jobber med teori. Samarbeid og innovasjon opptar min hverdag mye. Jeg jobber for et partnerskap - for å fremme samarbeid. Og bruker samarbeid som strategi - for å skape endring og nye måter. Da er det nyttig å bruke en lørdag til litt studier og tanker. Teori som kan relateres til hva jeg bedriver av gjerning. Både i forhold til å forstå det landskap hvori jeg har mitt virke - og forstå større deler av de sammenhenger som jeg må håndtere. Men også for å gjennom dette se etter andre grep. Så leser jeg om han som mener at dette er vanskelig. At jeg har mye motvind. Han beskriver det offentlige, som min rolle har feste i, som et "konserverende landskap". Hans hensikt er nok ikke å snakke ned det offentlige - men mer å understreke at selv om mye er likt - så er betingelsene ulike. Når vi snakker om innovasjon - og privat kontra offentlig.  Så da tenke jeg - og tenkte også at noe av det jeg tenkte kunne få plass i min eksterne hardisk: her på bloggen min..

Samarbeidsdrevet innovasjon. Det beskrives i litteratur som:

En målrettet innsats for å gjøre noe nytt, som gjør en konkret forskjell på kvaliteten på offentlige tjenester og problemløsning. 

Ny teknologi og dens muligheter i den nye informasjonssamfunnet, men også resultat av forskning mht eksempelvis nye behandlingsformer i helsesektoren, er mulig godt utgangspunkt for innovasjon. NPM bølgen har vært med på å skape nye forventninger. Til en mer innovativ offentlig sektor. I dette bildet har det også vokst frem nyere teori om medarbeider- og brukerdrevet innovasjon. Det er vanlig å legge til grunn at innovasjon i den offentlige sektor kan styrkes gjennom tverrfaglig/-sektorielt samarbeid. Og at det ikke er nok å fokusere på enkeltaktørers innovasjonskraft for å lykkes. Men at det er samspillet mellom ulike aktører som skaper innovasjon. Det betyr at ledere skal mobilisere sine ansatte. Og at de ansatte skal involvere sine brukere. Men også private virksomheter og den tredje sektor må med for å skape optimal kapabilitet. Politikere har også ansvar. Feks medansvar handler om eierskap til det nye - men også for å fremme realisering og spredning. Og som i mitt tilfelle - kommuneneorganisasjonen på alle nivår samarbeider med andre kommuneorganisasjoner og andre offentlige og private aktører på et mer regionalt nivå. En måte å bygge, koble og utvikle innovasjonsstem?

I min jobb tenker vi at - og erfarer at - teoretikerne har rett når de sier at samarbeid mht innovasjon kan gi:

•  Ideutvikling kan styrkes: når forskjellige ideer, erfaringer møtes og utfordres. Felles læring er mulig.
•  Ideutvelgelse bedres: når flere og forskjellig parter sammen vurderer risikoo, mulige gevinster og muligheter
•  Implementeringen. Avhenger av ressursmobilisering og eierskap - og kan skapes gjennom samarbeid og deltagelse
• Spredningen: styrkes gjennom sosiale og profesjonelle nettverk

Men i et samarbeidsdrevet innovasjonsperspektiv spiller også institusjonelle rammer en rolle. Som rammebetingelser for at offentlig ledelse kan arbeide med å utvikle og implementere innovasjonsfremmende (nye) samarbeidsformer. En slik arbeidsform, der flere arbeidsformer benyttes, er den samarbeidsorganisasjonen jeg jobber i. Slike organ er blitt vanlig - men er forskjellige tross sine like utspring. De er formelle styringsnettverk - men jobber strategisk med parnerskap og nettverk, internt og eksternt. Vi ser for oss at slike nettverksorganisasjoner er en måte å skape forutsetning for

•  effektivitet i det å koordinere,
• evne til å mobilisere, i forståelsen av
• evne til å skape aktivitet/handling

Selv om løsere sosiale nettverk er et mulig bedre utgangspunkt for å utvikle nye ideer, er tettere nettverk sett på som bedre utgangspunkt for å implementere slike.

Ofte vil være slik at innovasjon i offentlig sektor ikke umiddelbart fører til signifikant og tydelig endring av et økonomisk resultat. Det offentlige mangler kanskje fortsatt gode intensiver i form av belønningsordninger for ansatte og ledere. I allefall hevder han jeg viste til i starten av innlegget det (Torfing). Heller ikke, mener han, vil for eksempel både enkelt-virksomheter i kommunen, eller for den saks skyld også kommunen som sådan, forvente belønning for å «være flink». Gjennom å finne nye måter - kan resultatet like fort bli å bli utsatt for innsparingstiltak. Mange av de offentlige tjenester er også rettighetsbaserte - basert på lover, retningslinjer, veiledere mv som kan sette noen grenser for hva en enkeltvirksomhet alene kan endre forutsetningen for. Kravene til rettsikkerhet, offentlighet og kontroll er mulige begrensende skranker for innovasjon - og ulik mange av de krav privat sektor må forholde seg til. Og til slutt finnes det også mange viktige verdier som for eksempel åpenhet og likebehandling - som i enkelte tilfeller kan oppleves være hinder på vegen. Et mulig utfordrende faktum er at det politiske system har i seg kamp mellom posisjon og opposisjon, ideologiske ulikheter - og kanskje styrt av en relativt kortvarig valgperiode. Det kan komplisere forutsetningene for innovasjon. Eller i alle fall gir andre betingelser som man må være oppmerksom på. Dog bør det sies at det politiske system for så vidt også har i seg intensiver til fornyelse og endring - de konkurrerer jo politisk om å finne stadig bedre løsninger…

Et landskap av «konserverende faktorer»? Det er en beskrivels av det offentliges legalistiske og konstitusjonelle utgangspunkt. Og et utgangspunkt som forstås i prespektiv av det Weberske byråkrati - og dettes forutsetninger om rasjonell beslutningstaking. Videre også med utgangspunkt i tidlige(re) teorier om offentlig administrasjon med vekt på stabilitet og rasjonalitet. Et "rom" som nok kan forstås begrense mulighetene for innovasjon. NPM-bølgen har muligens vært med på å åpne for mer innovasjon i offentlig sektor, men også gitt fragmentering som et resultat. Nettverksteoriens utbredelse og stadig økte fotfeste de senere år - det vi kaller "New Public Governance" - har kanskje gitt oss «styringsnettverk» som en mulig institusjonell ramme for samarbeidsdrevet innovasjon? Du kan lese tidligere innlegg om slik "samstyring" her.

Selv mener jeg at kommunene og det offentlige ikke er dårlige på innovasjon! Det finnes da også undersøkelser av nyere dato - og historiske fakta som kan dokumentere det. Og neppe noen annen virksomhet enn kommuner kan vise til tilsvarende evne til å absorbere nye oppgaver - og ditto også utvise omstillingsevne. Og jeg mener kommunene er kommet langt i å omstille seg også i fht utviklingen de senere år mht nye måter å styre utvikling på (jfr ovenfor om "New Public Governance"). Der fokus er å realisere kunnskaps- og relasjonsprosesser for stadig søke økt kapasitet, kapabilitet og kompetanse. Til alles beste. Jeg tror disse arbeidsformene fremmer mulighet for fortsatt innovasjon - og ny innovasjon. Så da gleder jeg meg til fortsettelsen!

Ha en god helg!