Du er ikke bare den du er idag..

Idag har jeg vært bøsebærer. For TV-aksjonen - som i år setter fokus på et tema som mange møter på sin veg. Og i de kommende år enda flere vil møte. Nemlig demens. Jeg har lest sterke historier - om unge og eldre som rammes. Men også hørt om forskning og ambisjon; Nasjonalforeningen for folkehelsen sier da også at de arbeider for å bekjempe demens.

Jeg hørte på radioen her om dagen. At Per Arne Dahl skal ha sagt noe sånn som at "du er ikke bare den du er idag". Jeg syns det var et godt innhold i dette. Hvor du er idag - er ikke hele deg. I forståelsen at man gjennom et liv vil ha noen dager med tap, nederlag og sorg. Og noen dager med seier og glede. Om du og jeg som mennesker skal måles. Så teller ikke bare dagen idag.

Jeg har tidligere skrevet en god del her på bloggen min om livet - på ulikt vis. Om dets vegkryss, om fartsdumper, om sykkelturer osv. Noen av dem kan du lese her:
Livet er som å sykle..
Å leve mens man lever..
Dagen i dag - og dagen i morgen. Om fartsdumper og sånn..
Vårt verdisystem

Både det som har vært og det som kommer vil kunne ha en verdi når "historien om meg" skal skrives. Iallefall mener jeg at slik må det være - og støtter hr Dahl i så måte! For de som har slitt - så finnes det en dag i morgen. Som skal kunne inneholde muligheten for ny start. Jeg husker at jeg som ung sosialarbeider måtte bestemme meg for å tro det jeg kommuniserte: Endring er alltid mulig! Etter noen flere erfaringer - bla også som sosialarbeider - vet jeg nå også at det er sant. Jeg har sett de mest håpløse tilfeller kunne bli solskinnshistorier. Men desverre også sett at det kan gå galt for mange. Jg har også merket meg at de som av mange anses bare ha "håpløse liv" også kan ha rike historier, verdifull erfaring - og et langt større innhold i eget liv og person, enn det de fleste av oss ser.

Idag handler det om demens. Og i så måte blir tv-aksjonens motto i år noe å tenke over: "Ingen tid å miste". Mange av oss kjenner noen, som gjennom denne sykdommen har mistet noe av det vi (de rundt) opplevde som "dem". Sterke historier er formidlet - og i fht demens opplever jeg flere uttrykker det samme; At man har "mistet" dem man kjente, var glad i... Selv om de er der, er de ikke der. Er de der, har de kanskje mistet erindring om den tiden som var. Eller også kanskje har vi sammen mistet den tiden vi skulle ha sammen i en framtid. Det var da jeg kom til å tenke på det Per Arne Dahl sa. Ingen er bare det de er (akkurat) idag. Når det skal summeres, blir det som har vært for mange den egentlige verdi.  Iallefall for de som er rundt.

Så venner. Morgendagen kjenner ingen. Tiden som kommer vet vi lite om. Som Tv-aksjonen i år har satt i fokus - livets utfordringer er mange. Vi får ta vare på tiden vi har - vi har ingen tid å miste.