Kommunereform og slikt...

Helt som forventet igrunn. Har spekulasjonene fått ny fart - i forbindelse med valget. Både NIVI og NIBR mfl var ute med sine kart og tanker før valget. Lokal presse i min region har også før valget hatt artikler om mulige scenarier for "mine" kommuner i så måte. Utspill som blir møtt med positive og negative tilbakemeldinger. Og samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige sonderingskameratene inneholder signal om at det skal skje noe i løpet av de fire neste årene? I min region er det i Numedal at diskusjonene har kommet lengst - kanskje? Og der har de tre kommunene en stund hatt flere initiativ seg imellom - og nå også vedtatt et prosjekt for å følge opp de sonderinger som har vært. Jeg skrev om dette i et tidligere blogginnlegg - om Numedal kommune.

Idagens Laagendalspost - tar de utgangspunkt i Kongsbergregionen når de drøfter ulike mulige og umulige

scenarier. Og har bedt om uttalelse fra de syv ordførerne i så måte. Noen er noe avmålt i både begeistring og vilje til å mene.

En liten faktafeil finner jeg - det står at regionsamarbeidet Kongsbergregionen ble stiftet i 2009. Mens sannheten er februar 2005. Et regionalt hjerte gleder seg dog over at alle de syv ordførerne ser ut til å ville fortsatt samarbeid, og til og med går langt i å beskrive eksisternde samarbeid som godt!

Om jeg mener noe?
Ville vært rart om jeg ikke gjorde kanskje. Men min "posisjon" tatt i betraktning skal jeg likevel være forsiktig med personlige synspunkt. Og de måtte i såfall bli mer av prinsippiell karakter. For ingen kjenner enda de forutsetninger en evt ny kommunereform vil føre med seg. Er det pisk eller gulrot? Er det nye oppgaveoverføringer? Jeg mener dog at det er argument for å både være positiv og å være skeptisk. På den ene siden tror jeg at en del av fordelene ved større kommuner rett som det er overdrives. Ja - at fordelene ikke uten videre er så åpenbare som noen vil ha det til. På den andre siden tror jeg at kommunene i seg selv ikke uten videre er så viktig for identitet og kultur som noen vil ha det til. Rent "teknisk" er det ofte byråkratiets antatte ineffektivitet som begrunner de krefter som vil ha sammenslåinger. Og av og til anføres identitet og hensyn til vårt flotte lokaldemokrati som tema i argumentasjon mot. Kommunene i Norge idag står ovenfor store utfordringer mht dagens oppgaveportefølge - og ikke minst finansieringen av denne. Men også kompetansespørsmål - bla mht evne til å rekruttere fagkompetanse. Men kommunene har også vist at de evner å omstille seg i forhold til den stadig økende portefølge. Og stadig mer samarbeid mellom kommunene etableres for å løse oppgaver. Kommunenes oppgaver er etter mitt syn mer komplekse, sammensatte og omfattende enn "den vanlige mann i gata" nok kjenner til. Fylkeskommunens oppgaver, med unntak av videregående opplæring, er antagelig enda mindre alminnelig kjent. Og mye av diskusjonene om disse forvaltningsorgan syns jeg preges av dette. Men på den andre siden er nettopp den økende kompleksitet og mengde i oppgaver viktige perspektiv i diskusjoner om strukturer.

For hvem?
Jeg tror strukturer er viktig. Det må jeg understreke. Men bare i den grad de bidrar til oppgaveløsning. Og det er da jeg lurer - i disse diskusjonene. For det er og blir oppgavene disse organisasjoner skal løse - og for hvem de skal løses - som bør være førende for enhver diskusjon om struktur. Stort nok - i fht hva? Og for hvem? I et tidligere blogginnlegg lurer jeg på hva som er stort nok - det kan du lese HER. Og i dette innlegget spør jeg om det er størrelsen det kommer an på. Noe av mitt poeng i det innlegger er: "Jeg tror at vi blir nødt til å vurdere nye måter. Og at i noen tilfeller det betyr at noe må bli større. Jeg tror vi går den vegen uansett eventuelle protester. Og jeg mener at effektivitet og økonomi - både hva gjelder fag og penger - er et intensiv som er kommet for å bli. Og ofte også legitimt sådan. Men det kunne kanskje med fordel kommuniseres som noe annet enn kvalitet." 

For kommunene er primært til for å være et vertskap. Et vertskap for folk og næring. Der man søker en viss kvalitet på vertskap - enten det er velferdstjenester av ulikt slag, forvaltningsoppgaver, eller utviklingsoppgaver. I dette arbeidet er nærhet til bruker - og tilgjengelighet for disse av og til viktig. I andre sammenhenger er kostnadseffektivitet, styringsevne og kompetanse kanskje de viktige premissene. Mitt ståsted er altså at hvilke oppgaver som skal løses vil være premissgivende også for den mest hensiktsmessige struktur. Og at kompleksitet og omfang av disse oppgaver fortsatt vil være så stor at det vil være vanskelig å si at man finner en struktur som gir optimal oppgaveløsning i alle tilfeller. Men jeg mener nokså bestemt at forutsetninger og oppgaver som er i endring - må kunne medføre nye måter å arbeide på. Og at endring i strukturer bør kunne vurderes når det er nødendig. Men altså ikke for endringens skyld - men for brukerens og innbyggerens skyld. Og jeg tror da det kan bli vanskelig å sitte i Oslo å tegne kart. Jeg avslutter med enda et sitat fra mitt blogginnlegg om det er størrelse det kommer an på. Selv om dette kanskje mest handlet om betraktninger knyttet til helseforetak og sykehus - tror jeg det er relevant for mitt ståsted også mht kommunestyrukturer og slikt. Men understreker likevel at jeg er positiv til nye tanker om nye måter, og ser fram til de diskusjoner og tilhørende "spenninger" som skal utløses. Kanskje kommer en kommunereform  uansett til å bevege litt på oss? "Jeg tror imidlertid at ting kan bli større enn hensiktsmessig - og at "riktig størrelse" er viktigere stikkord enn alltid "større". Helseforetak er gitt forutsetninger som krever effektiv drift - stadige innsparinger og endringer. Jeg tror denne drivkraften - eierbehov - fort kan komme til å gå utover fokus på kundebehov. Og er spent på hvordan dette gavner stedene og distriktene. Uansett vil allverdens såkalte objektive saklige og faglige argument - bli møtt med behov og vurdering av subjektiv karakter. Og ikke alltid er det ene mer rett enn det andre. Vil jeg mene."