Å finne nye veger...

Min jobb handler om å skape samarbeid. Og i slikt samarbeid søke finne nye veger. Andre måter - og nye løsninger. Det er ikke jeg som skal finne fram til slikt - men det handler for min del om å bidra til møteplasser, nettverk og prosesser. Der de som samarbeider kan finne fram til smartere måter, og nye løsninger. Høres enkelt ut? Joda - jeg er heldig. Jobber sammen med flinke folk hver dag. Men det finnes mange utfordringer i det å samarbeide - og prosesser kan være krevende.

Jeg har en liten kalender på kjøkkenet mitt. Som har sitater, som visstnok skal være ting Karsten Isachsen har tenkt og sagt. Og i helga bet jeg meg merke i et av disse. Det handlet om nye veger. "Du finner ikke ny veg før du slutter å riste i bommen".
Selv finner jeg meg av og til i slik situasjon. I det å stå og riste i en stengt og låst bom. Som hindrer det jeg opplever som riktig veg fremover. Eller også stå og riste i en låst dør. Til et rom jeg mener vi må inn i. Mens det jeg egentlig skal legge til rette for er at vi sammen finner en annen veg. Eller også en annen inngang. Det er da jeg tenker at jeg er svært heldig. Som befinner meg på arenaer og nettverk der kreative mennesker møtes. Med ulik kompetanse - og forskjellige forutsetninger. Som - dersom jeg våger ha et åpent nok sinn - kan ta tak i meg. Og vise meg at det finnes andre veger, og innganger.

Jeg er opptatt av fremdrift. Og å holde en kurs/retningen. Og i denne type jobb, der prosesser tar tid og målsettinger ofte er av langsiktig karakter - finner jeg stadig å la meg imponere av enkeltes stayer-evne og evne til å se langsiktige mål og større sammenhenger. Men prosessen forutsetter også utålmodighet og kreativitet. Min oppmerksomhet må være på å omsette min utålmodighet i andre måter enn å bli stående å riste i den stengte bommen, og/eller den låste døre. Være på jakt etter en annen veg - nye innganger. Jeg vet at jeg i dette er avhengig av andre. Som kan hjelpe meg i mitt fokus - og blandt annet stadig vise meg at fremdrift også forutsetter "sløyfer". Å gå til siden, eller "ta en runde til", kan være avgjørende. Fordi jeg jobber med samarbeid - og mange nok skal delta. Andres bidrag er ønsket - løsningene blir bedre når flere bidrar. Og fremdriften mest robust når når prosessene er involverende. Så blir ikke "alle" enig om "alt" - "alltid". Og kompromiss er også en del av hverdagen. Men uenighet og diskusjon er også ønsket - som et virksomt korrektiv og utgangspunkt for diskurs. Og det er et perspektiv jeg stadig må øve meg på å være bevisst, i mitt ønske om fremdrift, omstilling, endring og utvikling.

Noen tanker i starten av en ny uke. Full av treffpunkt og samhandling - med flinke folk. Med en ambisjon på egne vegne - om å slippe bommen. For å se etter en ny veg. Sammen med andre. Men også "slippe bommen" i en annen betydning: ta en sjanse på å sette utfor. I denne sammenhengen da i forståelsen å la andre slippe til. Å la meg påvirkes av andres tanker - og veger. Ha en fin uke!