Pappa - i takknemlighet...

I dag fulgte vi pappa til graven. I begravelsen fikk jeg lov til å si noen ord. Fra oss som var nærmest. Og jeg deler dette også med dere her på bloggen min:

PAPPA

Det er så forferdelig vondt. Og vanskelig. Å skulle ta farvel med pappa. Selv om vi forstod at denne dagen skulle komme - og den siste tiden - at dette nærmet dette seg stadig fortere. Selv om vi vet at du har det bra nå. Likevel er det vondt. Fordi vi elsket deg så inderlig. Og så gjerne ville hatt deg lenger her sammen med oss.

En venn av meg sa det slik - å miste sin far kan oppleves som at en bærebjelke i livet rives bort. Og det føles sånn. Men denne, min venn, fortsatte med: du vil komme til å se hvordan han har bidratt til reisverket i livet ditt. Og slik vil pappa’n din alltid også fortsatt være med deg. Og vår pappa: har bidratt vesentlig - ikke bare til reisverket. Men også til å etablere en trygg grunn. Til en stødig grunnmur. Så må vi alle bygge huset vårt selv. Men han har bidratt - og gjennom det/og på en måte - som gjør at vi kommer til å kjenne på hans bidrag også i fortsettelsen

x
Pappa

Ja det var det han var og det var det han ble kalt. I vårt familiespråk er ordene mamma og pappa den naturlige formen og det naturlige ordvalget.  Også for mine foreldre i deres tiltale og omtale seg imellom. Iallefall når vi barna er til stede. Mamma og pappa skapte sammen - et lunt og godt hjem for oss barna. Uavhengig av hvor i landet vi hadde adresse. Og det har alltid vært et åpent hjem. Våre venner - og våre foreldres mange venner og store nettverk har alltid vært - og er fortsatt - alltid velkommen.

x
Pappa

Levde et liv. Et ganske langt liv. Som ikke ble uten kamp og smerte. Som voksne forstår nok vi barna bedre hvordan mamma og pappa i lange perioder måte streve for å få endene til å møtes. Men vi opplevde aldri å savne noe. Og vi hørte aldri noen klager. De sørget for mange og gode familieopplevelser - og skapte slik også mange minner. Feiringer og juleselskap. Utallige bilturer - og svært mange ferieturer. Vinter og sommer. Pappa var en trofast og prinsippfast mann - viss egen integritet var viktig. Han var et menneske som oss - og da sikkert heller ikke han helt uten feil. Men å bli misforstått og mistrodd var svært vanskelig for pappa. I så måte kunne pappa bli svært bedrøvet. 

Sykdom var noe som ble en del av hans liv. Og de siste årene må det ha vært mye tyngre enn det han viste oss. Pappa hadde stor livskraft og livsglede. Han sa selv mot slutten at han i liten grad tenkte mye på at hans dager ble færre. Pappa var dog opptatt av det og de som ble igjen. Etter ham. Og det var hans omtanke og kjærlighet for oss som skulle bli igjen som gjorde ham opptatt av det.

x
Pappa

Jeg kjenner mange mennesker. Men ikke mange like belest og bereist som pappa. Ikke mange som har møtt og vært sammen med så mange andre mennesker - tett på - i deres sorger og gleder. Pappa var derfor også svært kunnskapsrik. Men også utstyrt med evne til å anvende slik kunnskap. Vi tror hans innholdsrike liv og de mange møtene - hadde bidratt til den store visdom vi opplevde han hadde. Om stort og smått. Selv om dette var en grunnleggende del av pappa og den han var. Og også nedlagt i hans hjerte som en del av hans kall - og en del av hans gjerning og virke. Tro jeg at dette nok også ga næring til pappas store engasjement. Et engasjement som i stor grad - gjennom hele livet - handlet om hans neste - sine medmennesker. 

Pappa - ville antagelig ha sagt noe slikt som at «jeg håper jeg fikk være noe for noen». Vi vet at han var mye for mange. Men selv om han jobbet mye og reiste mye. Selv om han var mye for mange. Så var han alltid nær oss. Vi opplevde at pappa hadde tid til oss. At han prioriterte oss. At han gjerne kjempet for oss - eller stod i kampen med oss. At han var opptatt av at vi skulle lykkes med det vi foretok oss. Og han var stolt av oss. Også når vi lyktes - men egentlig helt ubetinget.
xz

Pappa

Var ikke en stor mann - sånn fysisk. Og heller ikke i fakter. Eller i andre uttrykk rundt sin egen person. I våre liv var han likevel ruvende. Ikke dominerende. Men likevel stor. I det han var for oss - og betydde i våre liv. Hans person, hans livssyn og syn på livet - og hans måte å leve. Det gjorde ham til et eksempel - et forbilde. Som nok er vanskelig å etterleve - men noe man får lyst å strekke seg etter.

Pappa kunne formane. Han var til tider alvorlig og svært tydelig. Det var grenser - og vi har opplevd, som alle andre familier, også noen brytninger. Men han var samtidig romslig. Og ga plass til våre egne måter. Egne valg. Nok rett som det var han ganske så bekymret - men aldri fordømmende. Ikke bedre-vitende. Svært sjelden sint - og heller ikke da oppfarende. Men i såfall med god grunn - for å påpeke nødvendig justering. Han var imidlertid gjerne til stede i en samtale. Eller en diskusjon. Og var ikke fremmed for å gi råd. Gode samtaler - og gode råd.
x

Pappa

Var trygg. Og for bare noen uker siden sa han det slik selv: Jeg hviler i Guds hånd hver dag og hver natt. Det gjør meg trygg. Og vi vet at det var sånn. Pappa var «hel ved». En ekthet som står for oss som sann. Han levde som han lærte. Mer enn de fleste av oss andre. For meg var det en styrke - i mitt liv mellom tro og tvil.

For oss var han tryggheten selv. Hans vesen og måte - ga trygghet til oss andre.  Pappa hadde et stort hjerte. Som ofte ga seg uttrykk i omsorg og omtanke. For mange. Men i særdeleshet også for sine nærmeste. For mamma og for oss barna. Og etter hvert også svigerbarn og barnebarn. Etter mitt syn hadde han den fantastiske egenskapen å få hver enkelt av oss til å føle oss viktigst i hele verden. Og jeg tror det var sånn for ham. Vi var - alle sammen - og hver enkelt av oss - viktigst for ham.
x

Pappa

Den selvfølgelige. Den nære og varme. Den trygge og trofaste. Den arbeidsomme. Leken og med glimt øye. Den kunnskapsrike og vise. Den kreative og skapende. Den romslige og engasjerte. Den tydelige og ekte. Han som alltid satte andre først - og som elsket oss av hele sitt hjerte. Slik vi også elsket ham.
x

Pappa

Vi tar farvel med stor takknemlighet. For det du var, den du var - og det du fortsatt vil være for oss. Vi tar med oss det du lærte oss - og ditt eksempel. Du vil alltid være med oss i våre hjerter. Som en juvel. Savnet er stort - sorgen er tung og vond. De gode minnene mange. Men takknemligheten likevel størst. 

Takk for alt du var for oss pappa. Hvil i fred!