Skoledebatten...

..har nådd bygda mi. Det er gjennomført folkemøter i de tre bygdene i kommunen. Og sist i bygda der jeg bor. Jeg er sikkert ikke den eneste som syns dette er vanskelig. Ikke for det; jeg mener nok noe om både det ene og andre. Men mener man noe - ligger man an til å utfordre følelser hos andre. De som opplever debatten som trussel. Og jeg forstår at foreldre og besteforeldre ønsker beholde nærskolen. At skolen i ei lita bygd tillegges både verdi og funksjoner utover det å være en læringsarena. At det er frykt for bygdedød og tapt identitet som oppstår. Jeg forstår det. Jeg opplever ikke skolen i bygda mi som truet.... Men jeg mener en hel del om den skolen. Dog opplevde jeg ikke folkemøte i bygda mi å invitere til diskusjon om det perspektivet. Nei - vi ble invitert til å drøfte om skolene i de andre to bygdene skulle legges ned.

Jeg sa på fjesboka at jeg ikke skulle si noe. Før folkemøtet. Og viste til mitt blogg innlegg om strukturer - som du kan lese her. Klarte det ikke. Å ti stille altså. Men kanskje unnlot jeg likevel å bidra til debatten. Men jeg tror - som jeg sa i møtet - at dette handler om først og fremst om to realiteter. Ingen av dem handler om kvalitet. Egentlig bare struktur. Den ene realiteten er at skolestrukturen i kommunen bidrar til et driftsnivå som kommunen ikke har råd til å opprettholde. Kanskje på kort sikt gjennom innføring av eiendomsskatt. Men ikke på lang sikt. Og da mener jeg "råd" - som i "penger til". Så mener nok jeg at kommunen uansett ikke har råd - dersom kommunen på lang sikt skal kunne nå sine overordna mål. For da vil det kreve kraftsamling. Og slik samling vil ha konsekvenser - men dog være nødvendig. Den andre realiteten handler om en politisk realitet. Faktum er at kommunestyret er sammensatt på en slik måte at representantene fra de to andre bygdene er i flertall. Og da er jo liksom ikke debatten så interessant. Når utfallet er gitt mener jeg.

Nå hadde jeg ikke tenkt å mene noe mer. Men så leser jeg at en hr Langåsdalen i dagens TA gjentar sitt krav om et nytt alternativ F i debatten. Jeg vet ikke om han hørte det. At det var igrunn ingen respons fra oss i bygda mi. Rett og slett fordi forslaget ikke er verdt bruke verken karameller eller kalorier på. Fordi det ikke i det hele tatt berører noen realiteter i saken. Men jeg kan fortelle:

Jeg mener at skolen i bygda mi oppleves være i minste laget. Opplevelsen kan jeg også fortelle deles av flere. Det ble da også uttrykt i møtet. Jeg tror at det sosiale og faglige læringsmiljøet ville styrkes om det ble flere i hver klasse. Uansett ville vi ikke få en storskole. Men jeg tror muligheter - for en bedre arena med tanke på læring og sosial kontakt.
Jeg mener at bygda mi er i akutt behov for ny skole. Og det er ikke fordi vi har umiddelbart plassbehov. Elever og lærere opplever fysiske forutsetninger i dag som ikke fremmer skolens målsettinger og elevenes beste. Og jeg mener det er galskap å pusse opp det "nødvendigste" for 25 mill kr. Som rådmannen sa det i sin utredning: "Ved ei slik oppgradering vil det framleis vere eit skulebygg prega av byggtekniske og pedagogiske løysingar frå 40 år sidan. Eit nytt bygg vil gi vesentleg lågare driftsutgifter og vere tilpassa dagens pedagogikk." Det koster 60 mill kr å bygge ny. Minus noen millioner i mulig tippemiddelfinansiering. Det siste knyttet til en arena vi trenger. En storstue for hele kommunen. Et signal om optimisme og pågangsmot som kan romme kultur, idrett og andre behov som vi har. Idag finnes det ikke mulighet til å samle elever og foreldre samtidig. Vi har ingen steder å være inne på 17 mai eller ved andre større begivenheter. Men dette har jeg ment før - her på bloggen og i Telen. Og jeg kunne fortsatt. Med å snakke om behovene. Som kun kan løses gjennom en kraftsamling. Jeg tror en kraftsamling om dette og annet kunne gitt oss forutsetninger for å ta imot nye innbyggere. På en bedre måte enn å opprettholde dagens struktur. Jeg skynder meg å si dessverre. Til deg - om du føler deg støtt eller provosert.

Så mener jeg det finnes mye å jobbe med uansett struktur - hvis kvalitet skal debatteres. Knyttet til ledelse, samarbeid hjem / skole,  læremidler og læremåter - og sikkert mye mer. Man må alltid strekke seg - om man skal bli bedre. Og det er alltid mulig.

Dette er debatter som ikke bare utfolder seg i min kommune. Nei. De sprer om seg. I nær sagt alle kommuner. I den regionen jeg jobber - Kongsbergregionen - har man (eller har hatt/gjennomført) slike prosesser i samtlige 7 kommuner. I Nore og Uvdal holder vel debatten litt levende enda. I Rollag har man lagt ned Rollag skole. I Flesberg la man ned Lyngdal skole. I Kongsberg er debatten avsluttet med vedtak om å opprettholde dagens struktur. Slik situasjonen, og vedtaket, var også i Notodden for ikke lenge siden. Men der debatten på nytt er høyst levende. I Tinn har man lagt ned/samlet skoler. Går man utenfor denne regionen - finner man liknende debatter der også. Vi har feks sett det både i Seljord og Fyresdal - og ikke minst den mye aktuelle og svært mediaomtalte debatten som går i Sauherad.

Jeg konstaterer at jeg ikke finner eksempler på bygdedød som resultat av skolenedleggelse. De finnes kanskje. Men jeg kjenner dem ikke. Jeg kjenner dog en del eksempler på "gode erfaringer" - og "omvendte" nærskoleforkjempere. Fornøyde barn og sorgtunge besteforeldre. Etter gjennomføring. Jeg mener ikke si at frykten er ubegrunnet. Men jeg tror den er overdrevet. Som en av foreldrene i bygda sa på folkemøte: Vi snakker om bygdene våre som om det var ulike verdensdeler. (det er ca 20 km mellom skolene i kommunen). Og som jeg sa på folkemøte: Vi kommer til å måtte håndtere konsekvenser av endringer i tiden som kommer. Kommunen må endre sin drift - og strukturer vil måtte utfordres. Om vi så skulle komme i den situasjon at nærskolen blir borte, så tror jeg at bygda har kraft og evne til å håndtere det. Finne andre muligheter i arbeidet med bygdeutvikling og attraktivitet. Jeg er nemlig en bygdeentusiast. Dog fortsatt en urban sådan...

Engasjement er bra. Alternativene til lokaldemokratiet ikke aktuelt å belyse nærmere. Så da fortsetter debattene. Og det skjer ingen strukturendring i kommunen min med det første. De politiske realiteter vinner over de økonomiske realiteter. Og allverdens debatter om kvalitet. Og mulighetsrommet til kraftsamling forsvinner denne gangen også - og med det også da mulighetene for ny skole. Man ender opp med å ruste opp det aller nødvendigste - og skolen i bygda mi må ta de årlige 5% kutt i skolebudsjettet som kommer. De øvrige skolene vil ikke kunne bære noe av dette. Om jeg tror vi utvikler en attraktiv skole for framtiden i kommunen? Om jeg tror vi har funnet måten i forhold til å utvikle en mer attraktiv kommune? Beklager. Svaret er nei. Men det er mitt syn. Og om du er uenig så får du det. Realitetene endres ikke av den grunn.

Et lite ordtak (ukjent opprinnelse) til slutt:
Livet er en reise. Hva som venter bak neste sving, vet bare den som går videre..!