Livet er som å sykle...

I følge en av mine facebookvenner skal Albert Einstein ha sagt noe slikt: "Livet er som å sykle. Du må være i farta for å holde balansen."

Det er ganske godt sagt. Nå er ikke jeg "bygd for fart" - og ikke noen stor syklist. Men jeg liker å sykle - og jeg liker fart når det gir fremdrift. Noe av det flotte med sykkelturer er at man sanser ting på andre måter enn det man gjør ved andre måter å ferdes på. Vind og vær føles. Medvind eller motvind påvirker både fart og fremdrift. Nedover, bortover, oppover - rundt en sving, valg å gjøre i et vegkryss.


Det er sånn i livet mitt. Både medvind og motvind. Nedover, bortover, oppover. Jeg gleder meg oftest til å oppleve det som er rundt neste sving. Og syns vegvalg er spennende utfordringer. Oftest - men ikke bare. Har man levd en stund har man av og til gått på en smell på livets sykkeltur. Glemt å ta til seg nok næring eller drikke. Lagt ut på for lang tur i forhold til dagsform og indre motivasjon. Opplevd at kjede faller av - eller rett og slett fått en punktering. Noen har erfaringer fra både å bli påkjørt og skader. Joda - livet er å sammenligne med en sykkeltur.


Selv skal jeg bruke helga til å ta til meg næring. Hente krefter i det nære. Planlegge neste sykkeltur sammen med noen andre. Å ha noen å sykle sammen med gir større indre motivasjon - kanskje orker man litt mer i den lange bakken og de motvinder man kommer til å møte. Å ha noen å oppleve det man møter rundt neste sving sammen med - blir bedre. Fordi når flere opplever - blir det flere opplevelser. Som kan deles. Å ha noen å diskutere vegvalg med når man kommer til krysset. Kanskje noen har vært der før? Eller kjenner en bedre veg? Få hjelp av en venn til å lappe dekket når en punkterer. Av noen som ønsker være på tur med meg - eller iallefall at jeg skal fortsette min ferd. For å utforske nye ting dette livet vil gi.


Gleder meg til fortsettelsen av sykkelturen - og ønsker god helg!