Det handler
om å leve!
Men det
handler også om et liv for de som kommer etter oss.
Det er slik jeg betrakter bærekraft. Enkelt sagt. Og jeg hadde ikke tenkt å komplisere det mer
idag. Det får bli en annen blogg.
Jeg jobber
med samfunnsutvikling. Og i alt slikt
arbeid er det å skape viktig. Skape verdi.
Nå - og for
framtid. Forutsetninger endres - og samfunnsutviklingen gir nye perspektiv. Jorda er nok fortsatt rund - men verden syns stadig bli flatere. Eller mindre om du vil.
Jobber man med samfunnsutvikling - handler fort mye om
attraktivitet. Og slik verden ser ut nå
- om attraktivitet for folk og kompetanse. Det synes være kritisk punkt enten det er by
eller bygd. På Kongsberg trenger de 100
ingeniører hver måned i år. Antagelig. Dyktige ingeniører for å vinne i en global
konkurranse der "world class" er motto - og fortsatt utvikling
avgjørende for markedsandeler og posisjon. Vekst. Enten ny vekst eller fortsatt vekst er ofte et nødvendig mål. Også bygdene trenger folk. Sentraliseringstendensen er stor. Og bygdene trenger utvikling. Ny - eller iallefall fortsatt utvikling. For å lykkes
med det trenger de folk - med kompetanse - som kan være med på å skape. Skape utvikling, og grunnlag for livskraftige distrikt. Bygdene trenger byer - og byene
trenger omland. En gjensidighet som ofte tas for lett på. Skal Kongsberg lykkes
med sine mål og ambisjoner - trenger de et mangfoldig og stort omland. Skal omlandet
lykkes - må Kongsberg lykkes.
Tiltak for regionforstørring og fungerende bo og
arbeidsregioner er viktig. Og da er også feks kommunikasjoner en viktig bit av
samfunnsutviklingsarbeidet. Bolig, rekreasjonsområder, opplevelser, tjenestetilbud, handel, utdanningsinstitusjoner
er blant andre mulige faktorer. Som infrastruktur der næringsutvikling og
arbeidsplassvekst skal skapes. Og en god del av dette er knyttet til den
vertskapsrollen det offentlige er gitt å arbeide med. En annen del av denne
vertskapsrollen dreier seg om holdning. Hvordan møter vi de vi ønsker trekke
til oss. Altså "folk og kompetanse". Alt blir neppe som det har vært
når nye koster skal være med å feie...
Det var den gong... synger Ni Liv. Og det var nok bra den
gong da. Men en av årets MGP låter - ja med Bobby Bear i den norske finalen
påstår at "Things change". Og sikkert og visst er det slik: "Things
change, don’t blink your eye.. Cause if you do - they‘ll pass you by… That’s
just life - the world we’re living in.."
Dette er noen bilder jeg bruker av og til - for å synliggjøre "forandringens vind" om man vil:
x
Og det er nok sannhet som utfordrer oss det også - vi vet
ikke så mye om hva som kreves av oss i framtiden. Men vi vet med nokså stor
sikkerhet at det er noe annet enn i dag.
"Nye
vindar er vel og bra... - så lenge eg får sitt i le". Jeg tror sangen
handler om å ta vare på det gode i livet - og søke ro og balanse i livet. På
tross av den fart livet ellers leves. Og i en region skal man ha noen
"gamleveger" også. Å tilby. Men jobber man med samfunnsutvikling bør
man ikke sitte for lenge i le. Bedre å søke utnytte vindkraften vil jeg mene.
Og kanskje kan sangstrofen som bla Iglesias og Nelson synger
være uttrykk for et av mine poeng "Every time I try to stay... - the winds
of change (...) just carry me away..".
Men det handler altså om å skape verdier. Og hvem skaper
verdier? Jo - det gjør folk!
Og hva er det beste "miljøet" for nyskaping? Jo -
det er folk sammen med andre folk!
Jeg tror:
- I godt samfunnutviklingsarbeid fokuserer man på posisjon og retning!
- Man kan ikke organisere seg til suksess i samfunnsutviklingsarbeid.
- Men struktur og metode i utviklingsarbeidet er viktig!
- Ildsjeler er viktig som drivkrefter!
- For å få handlingsrom og gi kreativiteten utløp må en se på nye måter å jobbe på
- Det handler mye om kultur, identitet og holdninger. Både på lokalt og regionalt nivå! Derfor:
- Forankring er noe man driver med kontinuerlig i samfunnsarbeid
- Samfunnsutviklingsarbeid - det er rett og slett noe man gjør sammen med andre!
Oppdraget er fortsatt "å bygge landet". Det må vi fortsette med tross vekslende vindforhold
og forutsetninger. Og som det heter:
"Der noen bygger levegger - bygger andre vindmøller..."
Samarbeid kan være både givende og krevende. Inneholde både
dilemmaer og muligheter. Det krever både vilje og en dose forpliktelse. I så
måte kan vi bruke en strofe fra Chris Medina: "..what are words..". Å
skape verdier, nå og for en fremtid, krever handling.
Jeg velger å tro på samarbeid. Der det gir smartere, bedre
og mer effektive løsninger. Der viktige enkeltsaker trenger kraft, eller der
felles interesser trenger oppmerksomhet.
Folk trenger folk. Vi trenger folk med
kompetanse. Ulik kompetanse. Flere perspektiv. Som sammen ønsker å bygge
landet. Nye løsninger for samhandling og samarbeid. Ny teknologi. Vilje og forpliktelse. Da tror jeg på en framtid. Og da tror jeg også på bærekraft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar