Alternativet er stillstans. Nei - det alternativet finnes ikke...

Tenkte jeg skulle skrive om innovasjon i det offentlige. Og det var da også overskriften på dette blogginnlegget helt til det var ferdigskrevet. Kanskje handler innlegget om det - eller noe annet:

Den definisjonen av begrepet innovasjon våre styresmakter bruker er slik: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»

Innovasjon, innovasjonsdrivere, innovasjoner, innovasjonssystemer, innovasjonsprosesser - og jeg kunne fortsatt en stund med å ramse slike begrep... Men jeg hadde ikke tenkt holde foredrag eller forsøke meg på opplæring av noen i disse temaene i denne bloggen. Så det får ligge.

Det er mange som mener, mange som kan - en del som ikke kan - og noen som skaper. Andre som ikke ønsker og nærer motvilje - men noen begeistrer og begeistres. Og slik er det både i det private og i det offentlige.

Det offentlige har imidlertid ofte et stempel som lite innovativ. Selv om det finnes rapporter og forskning som sier det motsatte. Riktignok sier de samme rapportene noe om at det offentlige er dårligere til å realisere - dvs skape endring - slik at innovasjoner får reell verdi. Og jeg tror sikkert at vi må bli flinkere. Til å gjøre ting anderledes. Jobbe smartere. Det betyr nok at vi må endre på noe - i måten vi tenker og agerer. Ingenting enkelt ved det.

Var på et inspirerende foredrag for ikke så lenge siden - som viste bilder av den samfunnsutviklingen vi står oppe i. Her ble professor P M Schiefloe sitert: "Omstilling av tankesett kan vanskelig skje i tilbakelent stilling". Vil dere ha andre resultat - skape endring - må dere lære andre måter å jobbe på - mente professor Arne Krokan. Som videre mente at mht nyskaping - er kunnskap viktigste ressurser, læring viktigste prosess og nettverk viktigste form. Lederen for Innovasjon Norge i Telemark, Bård Stranheim uttalte i et annet utviklingsforum jeg deltar i, at ingrediensene i innovasjon er kompetanse og lyst. Lederen for NCE SE på Kongsberg, Torkil Bjørnson, uttalte da han møtte regionrådet i Kongsbergregionen i februar at "kompetanse og kunnskap er den mest fornybare ressursen som finnes. Og folk med kompetanse er virksomhetskritisk". Nå kjenner jeg Torkil ganske godt - og tror bestemt han ville være enig med herr Stranheim i betraktninger rundt lyst som tilleggsindegriens. Men hans agenda denne dagen var fokus på kompetanse mer enn innovasjon. Som jeg ellers også har hørt han kunne mye om.

Nettverk - er betraktet som den beste form. Når innovasjon skal skapes. Det offentlige preges ikke alt for ofte av slik arbeidsform som prioritert organisasjonsmodell. Kommune, fylkeskommune og stat er hiarki i sin oppbygging. Men det er altså stadig mer nettverk som gjør seg gjeldende i offentlig sektor også. Man tenker "team" knyttet til både ledelse og tema/arbeidsoppgaver internt i organisasjoner. Man ser stadig mer nettverk på tvers av organisasjoner. Og mest i sammenhenger der utvikling er tema - og når/hvor man søker ny kunnskap og nye løsninger.

Et par ting jeg av og til sier:
- Folk skaper verdier. Folk sammen med andre folk skaper merverdi
- Den største kompetansen en leder har - er sine medarbeideres kompetanse
Og hvis jeg mener det - så bør det ha konsekvenser for hvordan jeg arbeider.

Bård Stranheim siterte ordfører Kåre Preben Hegland på twitter her om dagen: "Det hjelper ikke om du er på rett hylle, hvis du er i feil skap". Godt sagt syns nå jeg. Og jeg tror det er slik av og til. Enda flere må "ut av skapet" skal vi lykkes. Av og til må den enkelte ta ansvar selv for å komme ut av skapet - andre ganger skal vi andre hjelpe til. Så syns nå jeg at færrest mulig skal være i skapet. Mye bedre at flere er ved eller på bordet. Slik at ting deles.

Så leste jeg bloggen til Ivar Johansen. En jeg ikke kjenner. Men som hadde skrevet om innovasjon i det offentlige. Og han avslutter med at innovasjon handler om gode holdninger og mot.

Så da har vi altså:
Innovasjon har kompetanse og lyst som ingredienser. Og handler om holdninger og mot.
Skal man ha andre resultat - må vi ha ny kunnskap og evne skape begeistring.
Skal man arbeide med holdninger, bør man begynne med sine egne. Og vi bør oftere støtte oss til hverandre slik at motet kan styrkes. Og endring gis rom.  

Jeg vet ikke om det gav andre mening - men jeg skrev nå ned disse litt fragmenterte tanker. En tirsdag ettermiddag. Og kanskje har Harald Eia rett når han sier: "Livet er å være i evig ubalanse mellom for mye orden og for mye kaos". En viss risiko må vi iallefall tåle. Skal endring skje. Og alternativet er stillstans. Nei - det alternativet finnes ikke...