Kompetanse og kompensering..

Kjenner meg litt takknemlig idag. For å bli påminnet. Og tenker dele kort mine opplevelser med deg.

Jeg omgås et stort antall svært dyktige mennesker hver dag. De eier kompetanse som jeg ikke selv besitter. Og gir meg mulighet til å lære. De besitter altså ikke bare kunnskap som jeg kan få del i - men også et spekter av ferdigheter, erfaringer og holdninger som gir meg mulighet til å reflektere over eget ståsted. Og de deler gjerne. De beste av dem deler mest. Og de aller beste er stadig på jakt etter ny kompetanse - andre måter å jobbe og tenke på. De er interessert og engasjert. De jobber for mål som er større enn egen realisering. Men oppnår også stor respekt og gjennomslagskraft - i kraft av den kompetanse de eier og hvordan de bruker den.

Hørt sagt: "visdommen kommer med alderen, men jeg har også sett eksempel på at alderen har kommet helt alene..."

Så møter jeg av og til de som kompenserer. For manglende kunnskap, fravær av ferdighet - og viss verden ofte har dem selv som midtpunkt. Jeg innrømmer med en gang at jeg stadig opptrer i situasjoner der jeg blir nødt til å kompensere selv. For med en viss grad av tyngde skal kunne være en troverdig bærer av et budskap. Men jeg tror og håper at jeg først og fremst fremstår som lærevillig, åpen og med et ekte engasjement i utfordringer som ikke har utgangspunkt i meg selv. Og jobber nokså bevisst med meg selv for å unngå fremstå som arrogant eller på annen måte selvopptatt. Når mål og arena deles - er det avgjørende for resultatet at interessen for hva andre tenker og mener er fremtredende. Skal 1 + 1 bli 2 er dette viktig. Og i min jobb, der 1 + 1 fortrinnsvis skal bli mer enn 2 er det helt avgjørende. Noen av de jeg møter kompenserer på måter som tilsynelatende skaper et noe for stort eget selvbilde. Slik oppleves det iallefall i møte med dem. De tar mye plass. Selvtillit er viktig - og et opplyst selvbilde bør man ha. Men som sagt - av og til synes det som om en slags overkompensering skaper selvbilder hos enkelte, som gjør dem lite nyttige som bidragsytere i nettverk og andre grupper. De tapper rett og slett andre andre for engasjement og energi. Og "saken" mister kraft.

Det er da jeg er ved poenget. På tross av hvor slitsom samhandling med disse viss selvbilde er blitt litt for stort. Da påminnes jeg selv - på hvor stor hindring dette kan være for egen personlig og faglig utvikling. Jeg settes da kanskje bedre i stand til å reflektere over meg selv og mitt ståsted. Utfordre de rundt meg til å gi tilbakemelding på hvordan selvet mitt oppleves. Gjennom det kanskje bli litt tryggere og dyktigere - og øve min egen ydmykhet for andres kompetanse. Jeg velger iallefall å reflektere over tema - og håper at det styrker mitt utgangspunkt. Så velger jeg likevel bort noen av de som tapper min energi - og reduserer mitt engasjement. Man får velge sine kamper - og prioritere sin energi og sitt engasjement i retning av de med kompetanse. Jeg tror det gir størst mulighet for utvikling. Både personlig utvikling - men også i forhold til de mål man er gitt virke for å realisere. Jeg tror en slik prioritering også gir større kraft i de enkelte kamper man må velge å ta - og de konflikter man er nødt til å søke finne løsning på.

Takk for det...