Hva hvis...

Hva hvis dagen i morgen

ikke bare er en fortsettelse,
men en åpning?

Hva hvis det jeg tror er vanlig
egentlig er en dør
jeg ennå ikke har sett stå på gløtt?

Hva hvis det som er litt tungt i meg i dag
ikke er et hinder,
men en sti som peker videre?

Hva hvis det fortsatt finnes lys
i rom jeg har sluttet å gå inn i,
og varme i ordene jeg ikke sa?

Hva hvis det jeg leter etter
ikke ligger lenger fram,
men begynner der jeg står?

Hva hvis det ikke begynner
i de store ordene i et notat
eller i et møte jeg har forberedt,
men i den korte stillheten
før noen sier noe rundt bordet?

Hva hvis det jeg leter etter der
allerede ligger i setningene
jeg strøk ut i går
fordi de var for enkle?

Hva hvis svarene ikke blir klarere
av flere dokumenter,
men av den lille turen ut
mellom to møter
Eller når jeg går langs veien mot jobb
og ankelen minner deg
om at tempoet må være lavere enn vanlig nå?

Hva hvis det er nettopp der
jeg merker det:
hvordan tankene faller til ro
i samme rytme som skrittene,
hvordan noe løsner litt
uten at jeg helt vet hva?

Hva hvis det jeg kaller en vanlig dag
med sakspapirer, møter, notater og korte avklaringer
også rommer øyeblikk
der noe får feste seg
og blir med videre
uten at jeg noterer det?

Hva hvis det holder
å gå litt til,
se lyset i kontorvinduene
når jeg nærmer meg
og vite
at jeg er midt i noe
som lar seg gjøre
stykkevis,
skritt for skritt?