Det gledes i bygda

 Delt glede er dobbel glede - sies det. Og nå om dagen deler politikere, media - og utbyggeraktører - sin glede. Det skal skapes kraft! I bygda der jeg bor. Grønn energi - i den norskeste utgave. Mer vannkraft skal gi sårt tiltrengt ren energi. Et fornybarprosjekt sies det. Strøm til hele 11000 husstander. 

Det ble gitt konsesjon i 2016. Nå er strømmen blitt så dyr - at til tross for dyrtid lønner det seg nå å starte utbygging. 

Jeg siterer ordføreren sitt budskap til skeptiske røster: « Konsesjonen er jo gitt tilbake i 2016, så dette kjenner vi jo til. Fordelen for Hjartdal kommune og innbyggerne er jo en god del kroner inn i kommuneregnskapet, forhåpentligvis lokale aktører som bidrar i en tre-årig anleggsfase, flere lokale arbeidsplasser og muligheter for flere samfunnsnyttige prosjekt der msn bruker tilgjengelig stein som er sprengt ut av fjellet. Kampen for eller i mot dette kraftverket sto for ca ti år siden. Nå håper jeg vi skal jobbe for å få mest mulig verdier ut av prosjektet som vi, i fellesskap, kan få gleden av.»

Vi blir fortalt at vi skal gledes. Men det er skår i gleden. Det er konsekvenser og kostnader av ulike slag. Selv var jeg imot å tørrlegge elvene som preger elvebygda vår i 2016. Jeg uttrykte det også - blant annet i privat uttalelse til departement når søknad om konsesjon skulle behandles. Jeg har ikke endret standpunkt. Syns fortsatt det er sørgelig å tørrlegge elvebygda. Jeg tenker at det er legitimt å oppebære slikt synspunkt. Og kjenne at det er sider av dette som rett og slett er sørgelige. Og da er det ikke bare lett å dele den glede andre deler. Iallefall er det ikke en udelt gleder - og iallefall ikke en dobbel glede.

Så kjenner jeg ordføreren ganske godt. Og vet at han har i seg å respektere andres både synspunkt og ytringer. 

Skogsåa blir stort sett tørt elveleie største deler av året fremover. Men unntak av terskler som skaper et vannspeil i sentrum - blir også Hjartdøla nokså tørr. Omnesfossens ville og vakre uttrykk blir et sjeldent syn. Joda - det er fint at det vil redusere «plagsom» frostrøyk på vinteren. Det vil ganske sikkert gjøre bygda noe mer «flomsikker». Det skaper pengestrøm til kommunekassa - får vi tro. Men likevel. Jeg er litt trist - når konsesjon nå skal realiseres. 

Det var det jeg tenkte idag. Så finnes det ganske sikkert andre ting som er tristere. Og ganske sikkert veldig mye å glede seg over. Det er snart jul. Og julegleden blir størst om man deler den med andre. For min del tror jeg det blir en god jul - og det skal jeg glede meg over.