Vennlig friksjon

Var så heldig å få høre Øyvind Kvalnes snakke denne uken - til meg og nær sagt alle mine kollegaer det jeg jobber. Han er filosof og professor ved Handelshøyskolen BI. Hans tema var samarbeid. Som grunn lag for "morgendagens suksess". De som har lest mine blogginnlegg vil vite at slike tema interesserer meg. Jeg tror at det ligger stor verdi - og stor kraft - i samarbeid. Jeg tror det ligger muligheter for læring og nyorientering i menneskemøter. Og jeg har et innlegg her på bloggen min om å ta "mellommenneskelige sjanser" - der jeg bla omtaler det som ofte omtales som psykologisk trygghet. 

Jeg bruker denne bloggen til litt forskjellig. Men ikke sjelden er det som "notatbok"; skrive ned noe av det jeg tenker å - når jeg tenker på det. Kanskje ble det iallefall slik nytte av den idag. 

Kvalnes snakket om perspektiver på - og strategier for - samarbeid. Når er "samarbeid på sitt beste" - og hvilke forståelsesrammer og strategier kan vi ha for å legge til rette for dette? Sammen - og den enkeltes bidrag.

I dagene etterpå har begrepet "vennlig friksjon" blitt værende som utgangspunkt for refleksjon og tankespinn hos meg. Både riktig og viktig å erkjenne; og å snakke om i gruppen jeg er en del av. Hans utgangspunkt var hentet fra et utsagn fra filosofen Arne Næss: "I en atmosfære av vennlighet kan man tåle mye fra andre". Om dette sier og skriver Kvalnes: "For det første er det mulig å gå i front og utøve en vennlig tone selv. Det blir ekstra viktig at lederen smiler, sier hei og ytrer seg på en vennlig måte. For det andre kan lederen anerkjenne og berømme tegn på vennlighet fra folk rundt seg. En ting vi vet fra forskning, er at adferd og holdninger smitter. Det blir mer av det vi ser rundt oss. Lederen kan jobbe for å oppmuntre og synliggjøre vennlighet i organisasjonen, og dermed forsterke smittetrykket. Da kan det oppstå en atmosfære hvor det kjennes greit å få til dels skarp kritikk fra andre. De er tross alt vennlige og vil meg vel." 

Arne Næss mente at vi «oftere og uten skrupler bør snakke om hvordan vi føler det, føler oss og føler verden.» Og advarte mot det han kalte "lommeruskfornuft". Som han omtalte som en snever, tørr og fantasiløs innstilling til verden. Alle disse tankene kan sies og forstås handle om dette med psykologisk trygghet etter min vurdering. Men oversatt - og gjort "enklere" for vanlige folk som meg å forstå. Vennlighet er et godt ord. Vennlig atmosfære noe jeg syns vi skal strebe etter.

Men som jeg skrev i et tidligere blogginnlegg - da om demokratiforutsetninger : "Som feilbarlige enkeltindivid er vi avhengig av meningsbrytninger – enten vi er på jakt etter «sannhet» eller kompromiss." Og det er i denne sammenhengen begrepet "vennlig friksjon" har skapt refleksjon hos meg etter å ha hørt Kvalnes' innlegg - og lest litt av hans tanker om disse tema. Skal samarbeid og menneskemøter gi oss nytte og grunnlag for morgendagens suksess - trenger vi friksjon. Om det skjer innenfor en ramme av vennlig atmosfære, er det kanskje det aller beste utgangspunkt. Kvalnes sier bla:

• Vennlighet uten friksjon er glatt
• Friksjon uten vennlighet er bare vondt

Så stiller han spørsmålet: "Kan jeg regne med at folk utfordrer mine ideer og forslag?"

Jeg var vel selv inne på disse tingene når jeg i tidligere innlegg snakket om menneskelige sjanser. Og når jeg tenkte rundt forutsetninger for demokrati. Kvalnes påpeker at friksjon er nødvendig for å omgjøre utkast og forslag om til gode ideer. Videre påpeker han at de første innfallene trenger å utsettes skapende motstand. Og sier at motforestillinger og uenighet er avgjørende for å omforme innskytelser til levedyktige ideer. 

Jeg tror som Arne Næss - at mennesker kan tåle mye innenfor rammen av en vennlig atmosfære. Jeg tror vi alle kan være foregangsmenn og - kvinner der vi er; om det er slik atmosfære vi ønsker. Jeg tror mange av oss bør være enda mer oppmerksom på at vi trenger friksjon. Om vi ønsker oss suksess - og erkjenner at samarbeid er en mulig veg; så må vi ha strategier for å sikre nytte. Og friksjon er en forutsetning for at vi sammen skal kunne skape, utvikle og endre. Vi må da tåle en hel del av andre og andres. Atmosfæren må være slik at det oppleves trygt å dele, si og mene. 

Jeg er optimist. Fordi jeg vet at jeg har så mange dyktige mennesker rundt meg hver dag. Og stadig flere slike å møte på min veg. Og jeg kan selv bidra til en vennlig atmosfære - og øve meg selv på at friksjon i slike møter er et gode. Der jeg kan bli bedre - og der vi sammen kan få suksess i morra.

Legger ved et bilde fra en hyggelig joggetur med et utvalg av mine fantastiske kollegaer - og siden det er fredag: God helg til alle!