Det har faktisk blitt hele 30 år!

Jeg har det sånn at jeg fortsatt føler meg relativt ung. Joda - jeg vet at jeg hverken er ung eller relativt ung i noen av de yngres øyne. Det er ikke før nå jeg av og til tenker på meg selv som noe annet enn stor sett "jevngammel" med alle jeg møter. Er i grunn ikke så opptatt av alder. De gangene jeg legger merke til slikt - i allefall i det siste - er når jeg møter unge mennesker. Mange av dem er så reflekterte og flinke; og da lar jeg meg ikke bare imponere - men til og med begeistre! Og tenker at det er håp for en fremtid.

Men det var ikke det dette innleggets ide bygger på. Henvisningen til 30 år er knyttet til at det her om dagen gikk opp for meg; at det i år er 30 år siden jeg først ble ansatt i kommunal tjeneste. Jeg hadde arbeidet i "det private" før jeg startet mine høyskolestudier i Oslo. Men sommeren 1992 fikk jeg meg sommerjobb i Enebakk kommune. Full stilling som sosialkurator. Tilsettingsforholdet i Enebakk skulle vise seg å bli et år - for etter sommerjobb ble det deltidsstilling. Frem til jeg startet i Lørenskog i 1993.

Det har vært en reise. Kommunal sektor har endret seg - jeg har også endret meg. Jeg pleier kalle min "karriere" en rekke av tilfeldigheter. Der noen valg undervegs har gitt andre tilfeldigheter. Jeg har vært heldig å få arbeide sammen med veldig mange gode kollegaer undervegs. Fått ansvar og spennede oppgaver. Av og til tatt en "sjanse" på nye ting - og i perioder arbeidet med tema og fag som ligger langt på utsiden av min opprinnelige profesjon. Fått anledning til å lære meg nye ting - og skolere meg undervegs. Slik sett er "livslang læring" en realitet i mitt liv. Jeg har måttet kvalifisere meg "løpende" - og vært heldig å få tilrettelegging for det. 

Men selv om det er 30 år siden. En rekke ansettelsesforhold - og skiftene oppgaver - siden den gang. Så kjenner jeg meg fortsatt "sulten" på å stadig lære noe nytt. Elsker flinke folk med engasjement for det de driver med - og søker stadig å få lov til å jobbe sammen med slike. De må gjerne vite noe annet enn meg - og kunne mer om ting enn meg. Jeg tror den aller viktigste faktoren i min fortsatte utvikling ligger nettopp der; i det å kunne få lov til å jobbe med "flinkere" folk enn meg selv. Det er den beste forutsetningen for at jeg skal lykkes - at de rundt meg lykkes. Så da skal jeg bidra til det. Tenker jeg. Sånn en mandags morgen i oktober. Jeg har så langt fått 30 "rike" år. Og ser fram til fortsettelsen! 

(Bildet er hentet fra en av mine turer i mitt nærområde i helgen som var. Høst er fint - når høsten er fin!)