Advent - i pandemitid

Det er fredag igjen. Nok en uke i kommunefellesskapets tjeneste går mot slutten. Og allerede nærmer det seg "medio desember". Tredje søndag i advent står for døren.

Første søndag i advent hadde bygdelaget i bygda der jeg bor ansvar for at julegranat ble tent. I fjor måtte vi avlyse arrangementet - i år fikk vi til å holde tradisjonen i hevd. Det kom bra med folk - og det var "ungdom i alle aldre" til stede. Julemusikk, gløgg, pepperkaker og appell. Vi kåret også "Årets Æresnisse" på arrangementet - slik vi har for van. Å heie på andres innsats for bolyst og aktivitet tenker vi i bygdelaget at er viktig. Å hedre ildsjeler - er bare så riktig! En av de beste tingene en bygdelagsleder kan drive med faktisk; moro rett og slett! Joda; adventstiden for meg fikk en strålende start. 

Årets æresnisse ble for øvrig Frode Flatland! 

Så kom snøen! Jeg liker snø - jeg liker vinter - jeg liker årstider. Litt færre turer har det blitt; og desto mer alternativ "innetrening" og litt snømåking. Min innetrening er stort sett på romaskinen. Anskaffet i koronatid - med tanke på de dager utetid ikke er like fristende. Men det har blitt både "hiking", gåturer og løpeturer så langt i desember også. Utetid er bra uansett føre. Her et bilde fra Skogsfjell den 5. desember (tur nr 203 dit i år for min del):

Så strammet det seg til igjen mtp pandemi... Fra nokså "normal" tilværelse med menneskemøter, konferanser, seminarer, kommunebesøk - sånn helt fysisk i høst - så brakte også adventstiden med seg ny virusvariant og stor smitteøkning. Påfølgende avlysninger, økende antall digitale møter og hjemmekontor. Det er stort press i tjenestene der ute, mye fravær - og bemanningsutfordringer. Mange slitne organisasjoner og tjenesteutøvere. Som må ta fatt på ny bølge. En rekke av våre viktige næringsaktører får på nytt enorme utfordringer å håndtere. Jeg kjenner på medfølelse for alle; som må håndtere konsekvensene av pandemien. 

Adventstid og antagelig også den kommende juletid blir med avstandsregler og kohortinndelinger. Et redusert antall nærkontakter - og mindre sosial kontakt. Greit for noen - utfordrende for ganske mange.

Vi får passe på hverandre - bry oss. I kohorten gjøre det nært og varmt selvsagt; men også gjennom litt avstand heie på de andre. Kanskje nettopp ved å holde litt avstand?

Det blir Eivind Skeie som får de siste ord i dette innlegget. Mens jeg tenner lys for at vi alle fortsatt skal dele håp - slik at gode ting kan skje. Jeg tenner lys for kjærlighet, omsorg og brobygging. Lys for alle som gråter - og de som trøster. For de som må sloss for rettferdighet - sin frihet og sin rett. Og et lys med en bønn om at ingen mister motet. Det følges av ønske om en god adventstid til dere alle. 

Tenn lys, et lys skal brenne
For denne lille jord
Den blanke himmelstjerne
Der vi og alle bor
Må alle dele håpet
Så gode ting kan skje
Må jord og himmel møtes
Et lys er tent for det.

Tenn lys, to lys skal skinne
For kjærlighet og tro
For den som viser omsorg
Og alltis bygger bro
Må fanger få sin frihet
Og flyktninger et hjem

Tenn lys, for dem som gråter
Og dem som trøster dem.
Tenn lys, tre lys skal flamme
For alle som må slåss
For rettferd og for frihet
De trenger hjelp fra oss
Må ingen miste motet
Før alle folk er ett

Tenn lys, for dem som kjemper
For frihet og for rett.
Tenn lys, nå stråler alle
De fire lys for HAM
Som elsker alt som lever
Hver løve og hvert lam
Tenn lys for himmelkongen
Som gjeterflokken så
Nå møtes jord og himmel
I barnet lagt på strå.