Men jeg er en glad mosjonist - som trimmer rett som det er!
Mitt liv har aldri vært preget av trening. I lange perioder har mosjon og trim vært potensiale jeg ikke har realisert særlig mye. Glad i mat er jeg også! Og har spist både mye og feil opp gjennom tiden. Følgelig har jeg i lange perioder av livet både vært overvektig og i ganske dårlig form. I andre perioder har jeg både greid å styre vekt og aktivitet bedre. Jeg var nok på mitt "største" i 2014/2015. Da tippet jeg 115 kg - på veg oppover. Jeg tok tak i situasjonen - og kom meg ned en hel del. Ble liggende mellom 90 og 95 kg. Mitt liv har de siste årene vært preget av lange arbeidsdager og mye jobbreise. Mye sittende i møter, i bil - eller på kontor. Middager og lunsjer. Pitstop på bensinstasjoner.. Jeg har imidlertid alltid hatt stor glede av å være ute. Og beskrives nok som rastløs og aktiv av de som kjenner meg best. Jeg vil gjerne gjøre noe fysisk - og helst ute. Enten det være seg å hugge ved - eller pusle med småprosjekter rundt huset. Eller også går turer i nærområdet.
Så kom sommeren 2018. Jeg var på nytt tippet over 100 kg. Var blitt 49 år - og bestemte meg for at dette ikke kan vedvare. Jeg vil bli i bedre form - og det er mye lettere om jeg blir lettere. Jeg slanket meg. Julen samme år stoppet vekta på 69 kg. Jeg gikk ned 32 kg på mindre enn seks måneder. Vekta stabiliserte seg på +/- 75kg utover i 2019. Med fortsatt "strengt" regime mht mat. Jeg ble tiltagende aktiv hva gjelder trim. I mitt nærområde er det mange mulige turmuligheter. Jeg begynte å gå turer til en nærliggende topp. Ettersom min arbeidsuke i mange år har medført å være borte fra hjemmet stort sett de fleste ukedager - ble det helgemedisin. Etterhvert kalte jeg det helgebensin. Å komme seg ut på tur ble nok veldig viktig. PS: Jeg er fortsatt ca 75/76 kg...
Skogsfjell ble som sagt viktig. Og det har blitt mange turer. Jeg startet å telle antall turer i appen "Sportstracker" i 2018. Etterhvert ble det motiverende å se at jeg stadig kunne se at formen kom seg. Jeg kunne gå fortere i motbakkene - og fikk faktisk etterhvert lyst til å løpe. Iallefall av og til - og senere rett som det er...
DNT's kasse på Skogsfjell er drygt 3,1 km hjemmefra meg. Jeg må ned 60-70 høydemeter først, før stigningene starter. Ca 2,2 km med over 10% stigning deretter. På litt ulent sti. Har erfart at den kan være glatt på vått føre - og på is/snø-føre. Sko har blitt viktig! Med og uten pigger. Oppe ved kassa er man på 390 moh. Så er det retur etterpå. Mye nedover - før den siste snaue kilometeren hjem blir bratt igjen! Totalt sier feks Strava at det er bortimot 6,3 km totalt - og 357 høydemeter å håndtere av stigning.
Jeg nevnte Strava. Forrige uke ble første test for mitt vedkommende. Stigningene opp er et såkalt "Strava-segment". Dvs at alle som løper strekningen vil kunne se hva slags tid man får - og sammenligne denne med andres tid. Min konkurranse er først og fremst med meg selv. Men ettersom formen er blitt bedre må jeg innrømme at det er litt glede i å se at jeg matcher spreke folk som er 15 år yngre enn meg i motbakkene.
Pandemitid! Korona har skylda - har jeg sagt noen ganger. Iallefall ble mitt liv snudd på hodet i mars 2020. Det ble slutt på både pendling og jobbreiser. Hjemmekontor ble den nye normalen. Det ble absolutt ikke slutt på møtene. Men "alt" ble nå digitalt. Min rastløshet ble nødt til å få utløp. Det ble hyppigere turer. Vinterstid har jeg også kjent på behovet for å komme meg ut i dagslys. Min jobb har ofte gitt meg mulighet til å planlegge en "fritime" i så måte rett som det er. I fjor ble det 132 turer til Skogsfjell. Det er jo ikke halvparten en gang av alle turer - men et vesentlig antall mht Skogsfjell. Hittil i år har det blitt 117 turer opp dit. Tilsammen - siden jeg startet å telle i 2018 - har det blitt 417 turer til Skogsfjell.
Jeg er dårlig på restitusjon. Og har nok stort potensiell nytte av alternative trimformer. Men enn så lenge syns jeg det er godt å komme seg ut og opp. Før var det turgåing mest - løping av og til. Nå er det mer løping. Og jeg finner stiløping mye mer underholdende enn bortover/vegløping. Selv om jeg av og til også gjør det.. Jeg tenker at det er viktig å finne sin "greie". Min er sikkert kjedelig - sett utenfra. Men super for min del. Jeg bruker mellom 45 og 60 minutter på mine turer. Akkurat passe. Jeg får det til rett som det er. Formen er fortsatt stigende. Årstidene, variasjon i vær og føre, dagsformen min - det blir aldri den samme turen. Følger du meg på sosiale medier plages du nok kanskje av stadige turbilder. De er aldri så beskrivende at de kan fortelle deg min turglede - og om mine turopplevelser. Men jeg fortsetter nok å dele på min veg...
Her er et bilde fra tur - tatt den 29. juni 2021. God tur!
Nedenfor finner du Jan Erik i versjon 2014 kontra litt utpå høsten 2018:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar