Å henge litt i ruta...

Vi hadde allmøte i organisasjonen der jeg arbeider i går. Det har vi jevnlig hatt i alle år. Alltid på en form for digital flate - ettersom organisasjonens medarbeidere er spredt i hele landet. Tidligere benyttet vi vår egne interne videomøteløsning. Men i pandemitid er det meste flyttet til Teams for vår del. Joda vi bruker andre løsninger også - men Teams har i hjemmekontorsituasjonen som preger oss virkelig fått fotfeste. Min hverdag preges i veldig stor grad av denne plattformen. Enten det er i møter - eller via andre former for deling og samhandling. Men tilbake til gårsdagen allmøte: Sjefens PC ville ikke fungere som den skulle... Han skulle jo åpne møtet - men kom ikke inn. Eller iallefall syntes det være trøbbel med både kamera og lyd. En av våre "nest-sjefer" håndterte situasjonen. Og det var i den sammenheng at ordene ble sagt. Han ville vente noen minutter - på sjefen. Vi får "henge litt i ruta" - sa han. Vi er vel vant med det nå - ville han mene. Så skal det sies at sjefen kom - etter hvert - inn i møtet. Via mobil app.

En kollega kommenterte i chatten at dette var et "gøy uttrykk". Og det er jo det! Rett som det er føles det som jeg "henger i ruta" hele dagen. Ikke at det er "heng" på det tekniske - men jeg "henger jo med andre" på Teams i utallige møter stort sett hele dagene... Nå er min jobb å møte folk. Samhandle med andre mennesker - eller også skape samhandling mellom andre. Jeg tenker at Teams er et flott verktøy. Og det har gitt min arbeidsplass nokså gode vilkår for å fungere greit også i pandemitid. Noen vil sikkert mene jeg begynner å bli gammel. Men jeg syns ikke det er så lenge siden det "å henge i ruta" på den måten vi nå bedriver ville være et helt uforståelig begrep. Eller iallefall ikke være noe jeg ville finne særlig verken vanlig eller naturlig. Og jeg har av og til tenkt på hvordan vi ville løst arbeidsoppgavene i pandemitid om den teknologiske utviklingen hadde vært på nivået vi var for la oss si femten år siden... Og jeg har ikke et godt svar. Å henge i ruta hele dagen - har bidratt til effektiv oppgaveløsning og positiv samhandling i en tid der avstand er forutsetningen. 

Så skal det sies at jeg bærer på savn. Av å treffe folk. Og selv om de digitale formene for samhandling og samarbeid gir oss effektive muligheter for oppgaveløsning - sammen - så tror jeg vi mister noe. Kanskje kan vi (iallefall gjør jeg det for egen del) betrakte pandemitiden som en boost. Som har tvunget oss lære nye ting - og til ta i bruk verktøy som vi hadde men ikke utnyttet potensialet i. Og jeg mener at det er om å gjøre at vi tar med oss de arbeidformenes positive verdi inn i fortsettelsen. Også post-korona. Men jeg tror vi kan få til enda mer - om vi greier kombinere det med den kraften som ligger i menneskemøter. Når folk tilbringer tid sammen skjer det noe. Og ikke all denne mulighetskraften kan digitaliseres.

Det er fredag - og jeg skal "henge i ruta" mye av dagen i dag også. Tror på meningsfull utveksling og effektiv saksbehandling i dag også. Fra mitt hjemmekontor kommer jeg til å treffe spennende mennesker med mye kunnskap. Og det vil skapes mening av betydning. Det gir dagen positiv verdi. Så kommer jeg sikkert også idag til å sørge for å få luft. I helgen sørge for mindre skjermtid. Unngå å henge i ruta så mye - når jeg har fri. Komme meg ut - og være sammen med de jeg kan være sammen med. Først og fremst min egen kohort. Håper du også får en god helg. Der du passer på å gjøre ting som gir deg energipåfyll.

God helg!   

Rett etter allmøte: På med terrengløpesko og ut i skogen! Her fra Skogsfjell 390 moh - med utsikt over bygda mi Sauland. Tur nr 109 opp hit for min del hittil i år. Muligheten for så mange turer for min del er Korona... I et vanlig år er jeg ikke hjemme så mange dager i året :)