"Endeleg haust"

Tittelen på blogginnlegget er hentet fra en av sangene til Kjetil Flatland, på hans album Hyttetankar. Mitt utgangspunkt er at høsten kan være en veldig fin årstid. Men at denne høsten ikke er som alle andre høster. Det ligger an til restart for så mangt og så mange. Også for meg. Midt i dette finner jeg at jeg er inspirert! Vi reiser jo rundt nå til de langt fleste kommuner og fylkeskommuner med KS’ flotte folkevalgtprogram. I starten av denne uka var jeg i et kommunestyre, der 18 av de 41 representantene var helt nye som folkevalgte. Jeg kjente på engasjement og iver fra disse. Men alle de 41 jeg møtte uttrykte stor vilje når de snakket om hva et godt lokaldemokrati er – og hvordan de skulle få det til. Sammen med dyktig prosessledelse fra folkevalgtprogrammet vårt fikk jeg være med å bidra. Og jeg reiste derfra – inspirert. Med tro på at de skal lykkes med sin oppgave og sin ambisjon. 

Jeg kjenner at jeg er i et virke som kan – om jeg lar det skje – stadig inspirere meg. Og jeg tenker at det er en energi som jeg skal ta med meg inn i fortsettelsen av mitt arbeid, i kommunefellesskapets tjeneste. Jeg har et slags motto med meg på min reise – en reise hvis formål er å samle erfaring. Erfaring ment som opplevelser og kunnskap som kan ha nytte for vegen videre. Dette motto er: Jeg tro på det gode, håper på det beste – og bidrar med det lille jeg kan. Så skal jeg jakte i det jeg kaller mellomrommene – fordi jeg tror det er i mellomrommene mulighetene både allerede finnes og kan oppstå. I møtene mellom ståsted og standpunkt, ulik kunnskap og forskjellige holdninger. Med åpne sanser kan jeg lære! Forstå at endring er nødvendig – fordi stadig utvikling er avjørende. Oppleve at det gir mening å både lytte, drøfte og diskutere. At mitt bidrag kan være av betydning. Oppleve være del av et godt lag – og at vi som lag kan bety en forskjell for de vi er satt til å tjene. Gjennom både mestring og gjennomslag på ulikt vis. I dette oppleve en trygghet for – og inspirasjon til – å endre meg. For det tror jeg er stadig nødvendig. Forandre er ikke for andre. Joda; kanskje det også – men forventer jeg det; så får jeg være innstilt på at endring også skal kunne forventes av meg. Og da er jeg antagelig også bedre i stand til å bidra til vårt felles endringsbehov når vi skal møte de krav til laget vårt møter om utvikling som det er gitt gode argument og retning for.

Restart i KS!

Ja – også i KS blir det restart. Noe som en følge av at våre medlemmer nå restarter. Spennende tider er det. Fra fylkesmøter til landsting. Fra landsting til nytt hovedstyre og landsstyre. Fra landstingets uttalelser – til landsstyret leverer på ny langtidsplan. Ny - eller i alle fall fornyet – dagsorden i KS; og med ny ledelse. 

I regionapparatet har vi fått ny inndeling. En inndeling som vil bety endringer i lagsammensetting og –oppstilling. Endringer som gir ny arbeidshverdag for mange av oss. I min jobb har jeg gått fra å håndtere 56 medlemmer når jeg startet som regiondirektør. Ved kommende årsskifte har jeg 24. Noe av det er endringer i medlemmenes struktur – men hoveddelen av dette er for min del at 40% av medlemmene i nye region Viken er «mine» i dag. Viken får altså til sammen 52 av våre medlemmer i fortsettelsen å arbeide sammen med. Jeg har skrevet litt om dette på ks.no: HER finner du det.

Jeg ble vist stor tillit i dette. Og fikk tilbudet om å lede den nye regionen KS Viken. Og et reelt valg mellom det eller å lede KS Vestfold og Telemark. Jeg valgte det siste. Lokalavisa mi fanga opp det: du kan om du er abbonnent lese det HER.

Høstkonferanse og fylkesmøte – både planlegging og gjennomføring – tar i disse høstukene en hel del oppmerksomhet. Våre arenaer blir større; og det er en voksende forventning til «profesjonalisering» av våre arenaer – som vi må møte. Litt restart i det også. Men de blir i alle fall noe færre enn før når fylkene blir færre. HER kan du lese hva jeg skrev på ks.no om dette

Regionapparatet skal også i prosess som sådan! Jeg har vært heldig – og skal få lede en arbeidsgruppe som skal arbeidet med "regionstolpen". Enkelt beskrevet handler det om å gjennomgå regionenes rolle(r) og oppgaver – og gi anbefalinger om hvordan dette bør se ut i fremtiden. Herunder også med blikk for samhandling. At det i det hele tatt settes i gang et arbeid med slik prosess er et signal i seg selv. Om at vi skal forvente endring – og forventes bidra til endring. Selv har jeg forventning til dette som et nyttig forbedringsarbeid. Som en mulig restart.

«Det er fullt på latsida..»

Sier Kjetil Flatland i sangen «Gå det av deg». Utgangspunktet mitt – når jeg først tar disse ordene med i dette blogginnlegget – er å antyde at det er full fart. Midt opp i dette bør vi huske; det skal være krevende å jobbe i KS! Jepp – det er «fullt på latsida». Her er det ny og fornyet innsats som gjelder. Bare å glede seg til fortsettelse!

«Du seier du ikkje har tid..»

Jeg opplever stadig å møte mange (også kollegaer) som har det travelt. Det er så mye som skal gjøres – eller skulle vært gjort. Likevel hører jeg de fleste si at det er spennende. At vi er heldig som får virke i denne tjenesten for et viktig fellesskap. Så utfordres vi på å endre oss! Og vi som allerede har det så travelt? Vi skal ikke bare forvente endring – vi blir nødt til å være med på å både ønske endring og sørge for endring. En restart - tenker jeg. Uansett travelhet – og om «planane er ein lapskaus og hode eit rot?» eller agendaen «har fleire punkt enn desimalar i Pi» – så har vi det i alle fall langt «betre enn ei døgnflue ein regnværsdag».

«Det lyfter seg i hugen» – «fyll på med fornybar energi»

Hvordan fyller jeg på energi? Hvordan skape «eit lyft i hugen»? Det er mang slags fornybar energi. «Gå det av deg» sier Kjetil Flatland i sangen med samme tittel. Rent privat er det en metode jeg har funnet være god «bensin» - ut å gå altså. Det benytter jeg meg mye av! Bilde i toppen er tatt idag - på min tur nr 78 i år til Skogsfjell. Men om du opplever av det jeg skriver; å bli «tverr og sur for nok ei formaning…» om å ut på tur - så «gje beng». Husk iallefall at «du treng ’kje alltid opp på høgste nut…».

«Slepp sansane fri..»

Er budskapet til Kjetil Flatland i sangen. Og jeg tenker at det er et godt råd. Med åpne sanser kan jeg høste av erfaringen på min reise. Jeg kan lære! I en jobb der mellomrommene er mange – tenker jeg at mulighetene finnes i rikt monn. Oppleve at det gir mening å både lytte, drøfte og diskutere. At mitt bidrag kan bli viktig. Oppleve være del av et godt lag – og at vi som lag kan bety en forskjell for de vi er satt til å tjene. Gjennom både mestring og gjennomslag på ulikt vis. På denne min hemmelige blogg skrev jeg i november 2012 bla dette – og lar det være min avslutning:

• Jeg velger å være optimist. Ha framtidstro. Og forsøke bidra gjennom å formidle det. For å kanskje bidra til noens oppdrift, drivkraft eller pågangsmot. Og forsøke ytre meg slik - iallefall oftere enn skeptisk. Likevel mene å kunne være en realist.

• Men realisme er ei heller alltid en statisk sak. Kanskje er det like fort optimisten som har i seg å kunne bidra til økt realisme? Ny kunnskap, nye måter og litt engasjement er kanskje god jord å dyrke fram en ny realitet i? Og derav en nydefinert realisme?

• Så da får det være at noen mener jeg er for glad i å bruke ord - av slaget som kan oppfattes være overdrivelser og virkelighetsfjerne. Jeg vil stå opp de gangene jeg mener det er viktig. Si fra - være uenig - ja til og med både kritisk og skeptisk. Tåle uenighet og tolerere et tap. Til sak - og i debatt. Men sjeldnere det enn å tale optimismens sak. Om framtidstro, endringsvilje, samarbeid. Jeg vil heie på kunnskap og de som vil. Og slik forsøke bidra til å bygge kultur. Kultur for utvikling. Og kanskje av det en ny realisme.

Slik får det bli - hvis ingen først stjeler min energi...